Jean Bodin var en fransk jurist og politisk filosof.
Bodin hadde et banebrytende forfatterskap innen pedagogikk, økonomi, historie, politikk og religion og er blitt karakterisert som et universalgeni. Han regnes som en av renessansens fremste tenkere, og framtrer som en sentral forløper for moderne vitenskap, som sosiologi, historie og statsvitenskap. Midt under de dramatiske religionskrigene mellom katolikker og protestanter i Frankrike på andre halvdel av 1500-tallet, inntok Bodin en mellomposisjon. Hans skrifter om religion var, for sin tid, preget av en oppsiktsvekkende toleranse.
Imidlertid var Bodin omstridt i sin egen samtid nettopp på grunn av sitt uklare religiøse ståsted. I ettertiden har han fått et tvetydig ettermæle fordi han forfattet verk om heksejakt samtidig som han lanserte banebrytende ideer innenfor europeisk politisk tenking.
Fra 1576 arbeidet han som kongelig sakfører i den nord franske byen Loan. Samme år inngikk han ekteskap med Françoise Trouilliart. Bodin ble rammet av byllepest og døde i juni 1596. På dødsleiet sverget han troskap til katolisismen etter et liv med et noe uavklart religiøst ståsted.
Liv og virke
Jean Bodin ble født 1530 (eller 1529) i byen Angers i Frankrike. Han var den yngste i en søskenflokk på syv, og familien var velstående. Bodin fikk en solid praktisk og teoretisk rettsskolering i Toulouse i 1550-åra, en by som framsto som et intellektuelt kraftsentrum i Europa. Hit kom det studenter fra Tyskland, England, Italia og Norden – de fleste for å få en juridisk utdannelse.
Etter studieårene i Toulouse dro Bodin til Paris hvor han arbeidet som jurist. Han kom i kontakt med den franske kongemakt og ble involvert i intrigene ved hoffet, som bar preg av stridighetene mellom katolske og protestantiske fraksjoner. Nærkontakten med partene innenfor de franske religionskrigene utover andre halvdel av 1500-tallet fikk stor innvirkning på Bodins liv. Både hans virke som jurist og politiker sammen med hans omfattende og allsidige forfatterskap må forståes på bakgrunn av de politiske, økonomiske og religiøse spenningene i Frankrike på denne tiden.
Inflasjon og historieoppfatning
Frankrike var på andre halvdel av 1500-tallet ikke bare rammet av religionsstridigheter, men opplevde en sterk prisstigning med påfølgende dyrtid og bondeopprør. For datidens statsmenn var prisstigningen et mysterium inntil Bodin med utgivelsen Les Paradoxes du Seigneur de Malestroit fra1568 påviste en klar sammenheng mellom import av edelt metall og prisinflasjon. Importen av gull og sølv framsto for han som den viktigste årsaken til at datidens europeiske land opplevde en galopperende prisstigning.
Noen år før inflasjonsteorien, ga Bodin ut ei bok om historieforståelse. Denne boka med tittelen Methodus ad facilem historiarum cognitionem (Paris, 1566) viser historikere fortsatt til når det gjelder prinsipper for historisk komparasjon, kildekritikk og nødvendigheten av en tverrfaglig tilnærming innen historiefaget. Bodins historiesyn sto i skarp kontrast til samtidens tilbakeskuende historiespekulasjoner. Renessansetenkernes opptatthet av en tapt gullalder med påfølgende degenerasjon blir snudd på hode.
Bodin tenkte utviklingshistorisk og framtidsrettet, og mente utviklingen gikk i retning av stadig høyere sivilisasjonsnivåer. Han vektla at klima, topografi og geografi virker bestemmende inn på menneskenes mentalitet og atferd, men at de fysiske omgivelsene lar seg omforme av menneskenes målbevisste handlinger. Bodin framhevet historiefagets ledende rolle blant vitenskapene.
Suverenitet
Boka Les Six Livres de la République blir oppfattet som Bodins viktigste verk, utgitt i 1576. Det er snakk om en politisk maktanalyse der begrepet suverenitet står i sentrum for analysen. Med sin suverenitetsteori forsøkte Bodin å gi et legitimitetsgrunnlag for en sterk kongemakt. Sammenhengen mellom kongelig suverenitet og statsbygging var nye politiske tanker.
Bodins maktanalyse markerer et vendepunkt i europeisk, politisk tenkning, og med prinsippet om kongemaktens absolutte suverenitet utmerker Bodins bok seg i Europas intellektuelle historie. I teorien om makt og styreform finner vi den ideologiske spiren til fremveksten av den eneveldige statsmakt. Fra 1650-åra kom denne statsformen til å utgjøre en avgjørende fase i det borgerlige samfunnets framvekst.
Gjennom sitt epokegjørende begrep om suverenitet blir Bodin ofte trukket fram som grunnleggeren av politikkvitenskapene, og som en forløper til den seinere engelske filosofen Thomas Hobbes (1588-1679). I sin samtid var boka ment som et svar på det politisk-religiøse kaos i Frankrike. Tidens behov lå i en eneste statsautoritet – en anti-føydal autoritet som kunne bringe alle oppløsende krefter sammen i et velfungerende statsmaskineri. Ved at suvereniteten var plassert hos kongen kunne det skapes orden, fred, rikdomsvekst og framgang.
Hekser og demoner
Jean Bodin markerte seg som en sentral skikkelse i kampen mot hekser og demoner i samtiden, et engasjement som i ettertid er blitt sett som et brudd med hans toleranse, rasjonalisme og humanisme. Det var først og fremst hans bok om demonomani, De la demonomanie des sorciers, som gjorde han kjent i renessansetidens Europa. Boka var utformet som en lærebok i hekseforfølgelse, med jurister og dommere over hele Europa som målgruppe. Demonlæren kom ut i Paris i 1580, ble hurtig oversatt til en rekke språk og var svært populær de neste 100 årene.
Utgivelsen av boka falt sammen med den mest intense hekseforfølgelsen i Europa. For rettspraksis i trolldomssaker fikk Bodins bok atskillig større betydning enn den mer kjente Malleus Maleficarum (Heksehammeren) fra 1486. I konkrete heksesaker over hele Europa viste dommere til Bodins heksemanual. Boka var godt kjent blant embetsmenn i Danmark-Norge og Sverige.
Bodins demonlære har vært til stor belastning for hans mange tilhengere de siste hundreårene. De fleste har forsøkt å tie boka i hjel, andre har sett på heksestudiet som en uforklarlig glipp. Noen viser til at tidens utbredte djevlefrykt også plaget de meste intellektuelle representanter for sin tid. Heksestudiet blir dermed bortforklart som et barn av sin tid uten annen verdi.
Slik Bodin så det var utøvelse av trolldomskunst den verste av alle tenkelige forbrytelser, fordi heksenes djevlearbeid rammet både Gud, naturen og den sosiale orden. Heksene forvaltet en kunnskap som truet den guddommelige verdensharmoni og dermed et lands politiske autoritet og rikdomsvekst. Trolldomskunst førte til ugudelighet, befolkningsnedgang, til fattigdom og statsoppløsning, het det. Derfor fant Bodin det maktpåliggende å advare kongemakten mot denne indre korrupsjonsfaren. Behovet for å lære opp jurister i å bekjempe trolldomskriminalitet på en effektiv måte var hovedformålet med verket. Han forestilte seg heksene som et hemmelig nettverk og trolldomskunsten som en type organisert kriminalitet, som måtte uskadeliggjøres med alle mulige midler, inkludert rettslig tortur.
Ekstern lenke
- The Bodin Project – Aids to the study of Jean Bodin (Harvard University)
Litteratur
- Lloyd, Howell A. (red.). The Reception of Bodin, Leiden 2013.
- Hagen, Rune Blix, «Heksenes sammensvergelse. Jean Bodin og heksesabbaten som anti-samfunn» i Arnfinn Pettersen og Terje Emberland (red.) Konspiranoia – Konspirasjonsteorier fra 666 til WTC, Humanist forlag, Oslo 2003:51-74. Les fulltekst av kapittelet hos Dagbladet
- Hagen, Rune Blix (1997-2015). Vitenskap eller fyllevrøvl? Paradokset Jean Bodin. Fulltekst hos Universitetet i Tromsø
- Krause, Virginia. Witchcraft, Demonology, and Confession in Early Modern France, Cambridge University Press, Cambridge 2015
- Krogh, Thomas. «Jean Bodin – den moderne stat blir til», i Jørgen Pedersen (red.), Politisk filosofi: Fra Platon til Hannah Arendt. Pax Forlag Oslo 2013: 260 – 285