Allied Command Europe Mobile Force (ACE Mobile Force, eller AMF) var en liten flernasjonal NATO-styrke som besto av hærstyrker, kalt AMF (L) og flystyrker, kalt AMF (A). AMFs hovedkvarter lå i Heidelberg i Tyskland. Styrken var aktiv fra 1960 til 2003.
AMF, som i Norge gjerne ble omtalt som NATOs brannkorps, skulle raskt kunne settes inn i en krisesituasjon for å demonstrere solidaritet i NATO og alliansemedlemmenes evne til i fellesskap å motstå enhver form for aggresjon mot en av dem. Styrken var øremerket for innsats på NATOs flanker: Hellas og Tyrkia i sør og Norge og Danmark i nord. Den skulle være en signalstyrke som hadde til hensikt å virke avskrekkende ved å vise deltakerlandenes flagg og markere at selv begrenset aggresjon straks ville bringe Sovjetunionen i strid med enheter fra flere NATO-land.
Under innsetting i Norge ville AMF (L) bestå av elementer fra USA, Storbritannia, Canada, Italia, Belgia og Luxemburg. Etter hvert som Norges forhold til Vest-Tyskland ble normalisert på 1970- og 80-tallet, bidro også tyskerne med styrker i brannkorpsets norske innsatsalternativ. AMFs luftelement AMF (A) besto av taktiske jagerflyskvadroner fra USA, Nederland, Storbritannia og Canada, med en belgisk skvadron i reserve.
Når den ble innsatt i Norge, var AMF til å begynne med direkte underlagt COMNON. Etter at Hærens 6. divisjon ble gjenopprettet i 1971, ville AMF (L) bli underlagt denne, mens AMF (A) ville inngå COMNONs regulære flystyrker.
Fra 1964 av og gjennom hele den kalde krigen øvde AMF i Norge stort sett annethvert år i de såkalte Express-øvelsene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.