Egypt faller naturlig inn i fire naturgeografiske hovedregioner: Vestørkenen, Østørkenen, Nildalen og Nildeltaet, samt Sinaihalvøya.
Berggrunnen kan deles i tre regioner: I nord kalksteinsfjell, i sentrale deler Nubian Sandstone og i sør prekambrisk granitt og syenitt.
Vestørkenen (arabisk: al-Sahra al-Gharbiya)omfatter nesten 3/4 av landets areal og utgjør det nordøstlige hjørne av den libyske ørken. Strekker seg fra Middelhavet i nord til grensen mot Sudan i sør, og fra Nilen i øst til grensen mot Libya i vest.
Ørkenen består av et lavt platå, dannet av sedimentære bergarter, er sjelden over 300 moh. og som heller svakt mot nord.
Østørkenen (arabisk: al-Sahra al-Sharqiya) strekker seg østover fra Nilen til Suezbukta og Rødehavet. Den består av et ødslig plateområde med opptil 2187 m høye (Shayib al-Banat), forrevne randfjell ut mot rødehavskysten.
Den bebodde og oppdyrkede del av landet – det egentlige Egypt – omfatter Nildalen, Nildeltaet og oasene, og utgjør bare 35 600 km2. Nildalen består av et 5–15 km bredt dalføre som Nilen i tidenes løp har gravd.
Sinaihalvøya er atskilt fra resten av Egypt av Suezbukta. Mot sørøst avgrenses den fra Arabiske halvøy av Akababukta. Den nordlige del av halvøya danner et uregelmessig platå, som skråner mot Middelhavet. Helt i sør hever Sinaifjellene seg til over 2000 moh. (Jabal Katrina 2642 moh.). Fjellene består av vulkanske og metamorfe bergarter, og faller bratt ned mot kystene.
Egypt har flatt landskap som er dekket av alluviale sedimenter. Høydeområder i nord og sør. I nord kalksteinsfjell, i sentrale deler Nubian Sandstone og i sør prekambrisk granitt og syenitt. Grus- og sanddekke er vanlig ettersom den libyske ørken strekker seg inn i det sørvestlige hjørne.
Egypt ligger i det nordøstlige hjørne av det afrikanske skjold. I juratiden ble det dannet NØ-SV forkastningsbassenger langs kanten av Tethyshavet og N-S forkastningsbassenger i sørlige deler av Egypt. Erosjon av høydeområdene i sør gav sedimenttransport nordover og ut i Middelhavet i krittiden. Havet steg, og mot slutten av krittiden ble det dannet dolomitt i nordlige deler av Egypt. Juralagrekken ble presset sammen og invertert da det afrikanske skjold kolliderte med Laurentia. Fortsatt stigende havnivå i tertiærtiden gav anoksiske bunnforhold og dannelse av svartskifre.
Utover i tertiærtiden sank havnivået, og Egypt ble utsatt for stor forkastningsaktivitet. Suezkanalen ble dannet som et forkastningsbasseng. Hyppige endringer av havnivået og stor forkastningsaktivitet mot slutten av tertiærtiden utviklet lokale sedimentasjonsbassenger med enten klastisk materiale eller avsnørte bassenger med salt. Olje forekommer i dag spesielt i Nildeltaet.
Gruvedrift på gull har sannsynligvis vært vanlig, og gull finnes også i dag. Det er også forekomster av kobber, jern og bly. Smaragd finnes ved Mount Zabara, og østørkenen har i tillegg forekomster av jaspis, agat, kalsedon og bergkrystall.
Egypt ligger i det subtropiske ørkenbeltet. Bortsett fra en smal kyststripe langs Middelhavet, som får opptil 200 mm nedbør i vinterhalvåret, kan man ingen steder regne med en helt fast, årlig nedbør.
Årsnedbøren avtar fra cirka 180 mm i Alexandria og 80 mm i Port Said, til cirka 20 mm i Kairo. Sør for Asyut kan det gå år mellom hver gang det regner. Været er svært stabilt, med to klart avgrensede årstider: den hete sommeren fra mai til oktober, og den kjøligere vinteren fra november til april. Temperaturene øker fra nord mot sør. I Alexandria er middeltemperaturen for kaldeste måned 14 °C og for varmeste måned 27 °C; de tilsvarende tall for Aswan er 17 °C og 34 °C. Om våren blåser det ofte en kraftig, glohet og støvfylt sønnavind, den såkalte khamsin, som kan gjøre store skader på avlingene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.