Adolph L. Ribbing

Adolph L. Ribbing var en svensk adelsmann, offiser, politiker og skribent. Han ble landsforvist etter delaktighet i mordet på Gustav 3. i 1792.

Ribbing kom tidlig i opposisjon til Gustav 3., som han mente hindret ham i hans militære karriere. Han deltok i riksdagen i 1789 og 1792, og markerte seg som en frittalende motstander av kongens tiltagende autokrati. Han var løst tilknyttet kretsen som konspirerte mot kongen, og ble etter attentatet 16. mars 1792 anklaget for delaktighet og dømt til døden. I august samme år ble dommen av regenten hertug Karl omgjort til evig landflyktighet, tap av adelskap og statsborgerlige rettigheter.

Etter landsforvisningen levde Ribbing et omflakkende liv i Danmark, Sveits, Frankrike og Belgia. Han tok slektsnavnet de Leuven etter sin mor, som han ble underholdt av i hennes levetid. Hans impulsivitet og ustadighet kom til uttrykk ved at han snart levde et enkelt landliv i Danmark, snart et sosietetsliv i Paris' salonger. I Sveits hadde han en kjærlighetsaffære med Madame de Staël. I 1809 fikk han tillatelse til å oppholde seg en tid på morens gods i Bohuslän, men alle senere forsøk på å få permanent opphold i Sverige ble stoppet av kronprins Karl Johan. Etter morens død livnærte han seg som avisskribent i Brüssel og Paris.

Ribbings politiske standpunkter kunne virke innbyrdes motstridende og uten sammenheng. Hans avsky for despoter omfattet Napoleon så vel som Gustav 3. Han sto på barrikadene under julirevolusjonen i Paris, men hyllet også det dansk-norske eneveldet.