Bernardo Bertolucci

Etter å ha vært regiassistent for Pasolini, debuterte han som regissør i 1962 med La comare secca, en realistisk og poetisk skildring av filleproletariatet. Den prisbelønte Prima della rivoluzione (1964) er en både romantisk og moden fremstilling av ungdommelig engasjement, mens La strategia del ragno (1970) er en kameravirtuos politisk fabel. Den visuelt elegante Il conformista (Fascisten, 1969) forteller om en mann som forråder seg selv for å tilpasse seg den fascistiske ordningen. Bertolucci ble Oscar-nominert for sitt manus.

Bertolucci ble for alvor et navn med den kontroversielle L'ultimo tango a Parigi (Siste tango i Paris, 1973), med Marlon Brando som desillusjonert amerikaner i Paris (filmen ble forbudt i Italia), og med 1900 (1976), en bredt anlagt fortelling om klassekonflikt i jordbruksdistriktet Emilia-Romagna. Den visuelt oppfinnsomme La luna (1979) nådde ikke et like stort publikum, men den engelskspråklige The Last Emperor (Den siste keiseren, 1987) vant hele ni Oscar-priser, og ble en stor kinosuksess. Bertolucci fikk selv prisene for beste regi og beste tilrettelagte manus. For L'ultimo tango a Parigi var han blitt nominert til regiprisen.

Bertolucci laget deretter filmer som The Sheltering Sky (Med himmelen som tak, 1990), etter Paul Bowles' roman, trekantdramaet The Dreamers (2003), etter en roman av Gilbert Adair, og familiedramaet Me And You (2012), som ble hans siste spillefilm.

• Film i Italia