Dacca
Dhaka. Gateparti. Rickshawen er fortsatt et vanlig fremkomstmiddel i byen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Dhaka er hovedstad i Bangladesh. Byen ligger på en slette i Gangesdeltaet, ved kanalen Burhi Ganga, og har cirka 18,9 millioner innbyggere (2017). Byen er en viktig elvehavn og landets ledende handels- og industrisentrum, med videreforedling av produkter fra de omkringliggende områder.
Dhakas navn sies å referere til dhak-treet, en gang vanlig i området, eller til Dhakeshwari («The Hidden Goddess»), hvis helligdom ligger i den vestlige delen av byen.
Siden etableringen som Bagladesh' hovedstad i 1971, har området og det sosiale og økonomiske mangfoldet i Dhaka utviklet seg enormt. Sammen med elvehavnen i Narayanganj, 16 kilometer nordover, er Dhaka nå et av de mest industrialiserte områdene i landet.
Tradisjonelle produkter inkluderer jamdani (musselin av fin kvalitet), broderi, silke og smykker. Blant byens største næringer er jutebehandling og produksjon av kjemikalier, legemidler, tekstiler, lærvarer, keramikk og elektronikkprodukter. En sterk eksportorientert konfeksjonsindustri ble utviklet i slutten av det 20. århundre.
Byen har flere universiteter, blant annet universitetet i Dhaka (1921), Bangladesh tekniske og teknologiske universitet (1962), og Jahangirnagar University (1970). Dhaka har også en rekke høgskoler, et kjernefysisk opplærings- og forskningssenter, nasjonalbibliotek, et museum og et nasjonalt kunstgalleri.
I Dhaka finnes også den gamle byen Vikramapura som tidligere var hovedstad for Pala-herskerne i Bengal (800–1200). Blant Dhakas nyere bygninger er Star Mosque (Tara Masjid), bygget i Mughal-stil tidlig på 1800-tallet med senere renoveringer. Curzon Hall ved universitetet i Dhaka ble bygd på begynnelsen av 1900-tallet og kombinerer Mughal og europeiske påvirkninger.
Dhaka fikk først betydning som hovedby i Øst-Bengal under mogulkeiserne på 1600-tallet. Byen var hovedstad i det muslimske Mughal-dynastiet i Bengalprovinsen (1608–1639 og 1660–1704). Byen hadde en blomstrende sjøhandel og tiltrakk seg engelske, franske, armenske, portugisiske og nederlandske handelsmenn.
Historiske bygninger fra den muslimske perioden inkluderer Lalbagh Fort (1678), graven til prinsesse Bibi Pari (døde 1684), Bara Katra (en bygning som historisk ble brukt til å huse reisende, 1646), Chhota Katra (1663) og Hussaini Dalan (et religiøst monument for sjia-grenen av islam, 1642). Andre bygninger fra det 17. århundre inkluderer Hindu Dhakeshwari-tempelet og Tejgaon-kirken, bygget av portugisere.
Da provinshovedstaden ble flyttet til Murshidabad i 1704 gikk Dhaka inn i en periode med tilbakegang. Byen fikk igjen stor betydning da britene utpekte den som hovedstad i Øst-Bengal og Assam-provinsen (1905–1912).
I begynnelsen av det 20. århundre var Dhaka et kommersielt senter og lærested. Etter at britene trakk seg ut av India, ble regionen en del av Pakistan, og Dhaka ble hovedstad i Øst-Bengal-provinsen (1947) og i Øst-Pakistan (1956). Dhaka led stor skade under uavhengighetskrigen i 1971, og har siden uavhengigheten i 1971 vært hovedstaden i Bangladesh.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.