ESA – EFTAs overvåkingsorgan – Store norske leksikon

Faktaboks

Offisielt navn: ESA - EFTA Surveillance Authoriy
Også kjent som: EFTAs overvåkingsorgan, EØS-tilsynet

Arne Røksund er president for ESA fra 1. januar 2022.

Arne Røksund

Av Torgeir Haugaard/Forsvaret.

Lisens: Begrenset gjenbruk

ESA er en forkortelse for engelsk EFTA Surveillance Authority, EFTAs overvåkingsorgan. ESA er et juridisk overvåkingsorgan som fører tilsyn med at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i de enkelte EØS/EFTA-land, og omtales også som EØS-tilsynet.

ESAs kontroll dekker både hvordan EØS-reglene gjennomføres i nasjonal rett, og hvordan de håndheves av nasjonale og lokale myndigheter. Målsettingen er å sikre at de berørte EFTA-statene oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen og enkelte andre avtaler, samt sikre anvendelsen av konkurransereglene i EØS. Dersom ESA oppdager brudd på bestemmelsene, skal dette påpekes og eventuelt bringes inn for EFTA-domstolen, som avgjør om det er et formelt traktatbrudd.

ESA kan innlede undersøkelser på eget initiativ eller på grunnlag av klage, enten fra andre EØS-land, fra EU-organer, fra private aktører eller interesseorganisasjoner. Den rettslige hjemmel for ESA er Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol (ODA) av 2. mai 1992. ESA, som ble opprettet i 1992, holder til i Brussel. Overvåkingsorganet ledes av et kollegium bestående av én representant fra hver av statene Norge, Island og Liechtenstein, som er de EFTA-statene som er medlemmer i EØS.

Medlemmene av kollegiet utpekes for fire år om gangen og er uavhengige av myndighetene i de statene som har utpekt dem. Kollegiets president fra 2015 til 2018 var Sven Erik Svedman. Han ble i 2018 erstattet av Bente Angell-Hansen. Fra 1. januar 2022 er Arne Røksund president.

ESA mot Norge

De fleste sakene som ESA har tatt opp og konkludert med at Norge har feilpraktisert EØS-avtalen, gjelder brudd på hovedprinsippet for det indre markedet: felles regler for «de fire frihetene» – fri bevegelighet av varer, personer, tjenester og kapital.

I en juridisk vurdering i mars 2020 kom ESA fram til at Norge har brutt EØS-retten ved å nekte NAV-brukere sykepenger og arbeidsavklaringspenger dersom de oppholder seg i utlandet. I 2013 opphevet Norge forbudet mot bonuspoeng på innenriks flyruter etter at ESA påpekte at dette var en urimelig handelspraksis. Norge har også endret sine regler for eierskap i oppdrettsnæringen etter at ESA i 2012 konkluderte med at de daværende reglene var i strid med etableringsfriheten i det indre marked. ESA vurderer hvordan Norge, Island og Liechtenstein gjennomfører hele spekteret av EØS-avtalen. For eksempel har overvåkingsorganet gjort det klart at norske universiteter ikke kan reservere professorstillinger for kvinner, da slik kjønnskvotering ikke er i samsvar med EØS-avtalen.

Det har pågått flere klagesaker og dialog med ESA om Norges gjennomføring av EUs vanndirektiv. Flere miljøorganisasjoner har sendt inn formelle klager til ESA. De har argumentert for at norsk forvaltningspraksis bryter med sentrale bestemmelser i vanndirektivet, både innen vannkraft, fiskeoppdrett og håndtering av gruveavfall.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Regionale organisasjoner

Stefan Gänzle

Universitetet i Agder