Et signal kan uttrykkes som en sum av en rekke sinusfunksjoner med forskjellig frekvens, amplitude og fase. Disse sinusfunksjonene kalles også signalets frekvenskomponenter. Fouriertransformen beskriver amplituden og fasen til disse sinusfunksjonene som funksjon av frekvensen.
Dersom tidsfunksjonen er periodisk, vil signalet kunne settes sammen av en rekke sinusfunksjoner med frekvenser som er multipla av den frekvensen perioden gjentar seg med. Fouriertransformen blir da diskret, fordi den kun har verdi for diskrete frekvenser.
Dersom tidsfunksjonen er endelig i tid, har dette samme virkning som at den er periodisk; fouriertransformen blir diskret og frekvensene vil være multipla av den inverse av tidsfunksjonens varighet.
Dersom tidsfunksjonen er diskret i tid, det vil si at den kun har verdier på diskrete tidspunkt (se digitalt signal), vil det føre til at fouriertransformen blir periodisk, og perioden er den inverse av tiden mellom de diskrete tidspunktene i tidsfunksjonen. Fouriertransformen til et endelig, tidsdiskret signal blir dermed diskret og periodisk, og en periode vil inneholde like mange frekvenskomponenter som antallet verdier i signalet. Dette kalles diskret fouriertransform.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.