Film i Finland

Et fremtredende navn i stumfilmtiden var Erkki Karu, som både var leder for produksjonsselskapet Suomi-Filmi i 1920-årene og som regisserte en rekke komedier, blant annet Når far har tannpine (1923), en harselas over forbudstidens alkoholpolitikk.

Finsk film hadde en blomstringstid i 1940- og 1950-årene. På 1950-tallet var finsk filmproduksjon på sitt høyeste, med 15–25 filmer produsert årlig. Ledende regissører var Erik Blomberg med blant annet Den vita renen (1952), og Edvin Laine, aktiv som filmskaper fra 1943 og mest kjent for sine filmatiseringer av flere av Väinö Linnas romaner, først og fremst Ukjent soldat (1955).

Jörn Donner var fra slutten av 1960-årene et ledende navn i finsk film, dels som produsent med eget produksjonsselskap, dels som regissør, både med dokumentarfilmer som Perkele! Bilder från Finland (1971) og spillefilmer som Kvinnobilder (1970) og Dirty Story (1984). Risto Jarva laget kvalitetsfilmer i 1960- og 1970-årene, blant annet En arbeiders dagbok (1969). Av de regissørene som debuterte i 1970-årene, er Rauni Mollberg blant de fremste. Hans viktigste filmer er Jorden är en syndfull sång (1973) og en nyinnspilling av Ukjent soldat (1985), som gir en annen tolkning av romanen enn Laines klassiker.

Finsk filmroduksjonen sank i løpet av 1960- og 1970-årene til et lavmål på to filmer i 1974. I 1969 ble Finlands Filmstiftelse opprettet, et organ som blant annet skal stimulere finsk filmproduksjon og filmeksport.

Finsk film fikk et oppsving i 1980-årene, med brødrene Aki og Mika Kaurismäki i spissen for en usentimental hverdagsrealisme. Mika regisserte blant annet Klanen (1983) og Rosso (1985), men det var Aki som etter hvert mottok den største hyllesten, med filmer som Ariel (1988), La Vie de bohème (1992) og Mannen uten minne (2002). Filmene brakte skuespillerne Kati Outinen og Matti Pellonpää inn i det internasjonale rampelyset.

Regissørparet Pirjo Honkasalo og Pekka Lehto var også av betydning på 1980-tallet, med Ildhodet (1980) og Da Capo (1985), Elja-Elina Bergholm med Angelas krig (1984), og Veikko Aaltonen med Den fortapte sønn (1992). Finske Renny Harlin har vært virksom i amerikansk film fra slutten av 1980-tallet, men flyttet i 2014 til Kina der han fortsatte sin spillefilmproduksjon. I 2020 flyttet Harlin til Bulgaria.

Den finsk-russiske samproduksjonen Sovekupé nr 6 (2021), regissert av Juho Kuosmanen, vant Grand Prix under Cannes-festivalen.

• Finland
• Kunst i Finland
• Kunsthåndverk og kunstindustri i Finland
• Teater i Finland
• Arkitektur i Finland

• Bagh, Peter von: Drifting shadows : a guide to the Finnish cinema, 2000
• Cowie, Peter: Finnish cinema, 2nd ed., 1991
• Fransberg, Klas: Film på finlandssvenska. Från Stiller till Engström, 1994
• Qvist, Per Olov & Peter von Bagh: Guide to the cinema of Sweden and Finland, 2000