Georg Trakl

Trakl vokste opp i Salzburg. Allerede tidlig led han under depresjoner og eksperimenterte med rusmidler. Forskere mener at hans sannsynligvis incestuøse forhold til søstren Margarethe (Gretl) Trakl (1891–1917) bidro til skyldfølelse og depresjoner.

Trakl, som var utdannet farmasøyt, ble innkalt som militærapoteker allerede ved begynnelsen av første verdenskrig. Etter slaget ved Grodek (i Galicja) fortvilte han over det lille han hadde til rådighet for å hjelpe de mange hardt sårede. Han døde kort tid etter av en overdose kokain.

Han stod i kontakt med forfatterkretsen rundt avantgardtidsskriftet Der Brenner, blant annet med Ludwig von Ficker, og med Else Lasker-Schüler.

Trakls tidligste tekster er lyriske dramaer og korte prosaskisser, de første diktene ble skrevet i 1909. Enkelte av de tidlige tekstene utgitt posthumt i samlingen Der goldene Kelch (1939). Disse tidlige tekstene var preget av den franske symbolismen (Baudelaire, Rimbaud, Verlaine) og av den sene Hölderlin.

Fra 1910 frigjorde Trakl seg fra disse forbildene og utviklet sitt eget lyriske språk. Hans dikt består i hovedsak av assosiasjoner og bilder som følger hverandre, tilsynelatende fragmentarisk og springende, men som kretser rundt tanker om skyld og lidelse, forgjengelighet og apokalyptiske visjoner. Her er det ikke noe lyrisk 'jeg', men det skapes en dyster stemning som viser en grusom verden uten håp. Diktsamlingene Sebastian im Traum (1915) og Die Dichtungen (1917) kom ut posthumt.

På norsk foreligger et utvalg dikt i Åpenbaring og undergang: dikt i utvalg (1974) ved Ellinor Lervik og et utvalg i Olav H. Hauge: Dikt i umsetjing (2001). I 2002 kom Arild Vange: Dødens nærhet og i 2019 forelå Jon Fosse: Sebastian i draum.

Forfatterskapet hadde stor innflytelse på den senere ekspresjonistiske lyrikken og på tyskspråklig lyrikk etter 1945. Siden 1953 deles Georg Trakl-prisen for lyrikk ut.

Trakls verk og korte liv har inspirert flere kunstnere. Mange av hans dikt er tonesatt, blant annet av Hans Werner Henze, Paul Hindemith og Anton Webern. Flere av tekstene har blitt illustrert av blant annet Alfred Kubin.

Filmen Die junge Magd (1987), basert på et arrangement av Paul Hindemith, reflekterer over Trakls forhold til sin søster. Dramaet Trakls letzte Tage (2014), skrevet av Walter Kappacher (1938–2024), illustrerer Trakls siste dager. Hans liv, og særlig forholdet til søsteren Margarethe dannet inspirasjon til filmen Tabu – Es ist die Seele ein Fremdes auf Erden (2011, regissør: Christoph Stark).

• Østerrikes litteratur
• Tysklands litteratur
• Ekspresjonisme – litteratur

• Georg Trakl i Projekt Gutenberg-DE
• Georg Trakl i Deutsche Biographie