Georgij Pjatakov

Georgij Pjatakov var en sovjetisk økonom og politiker fra Ukraina.

Pjatakov sluttet seg til Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti i 1910, mens han studerte økonomi ved St. Petersburg-universitetet. Han ble utvist fra universitetet og dro i eksil i Vest-Europa, blant annet i Sverige og Norge, og kom her i kontakt med Nikolaj Bukharin. Han vendte tilbake til Russland under revolusjonen i 1917, og spilte en aktiv rolle i det ukrainske kommunistpartiet i årene etter revolusjonen.

I forbindelse med første verdenskrig var Pjatakov motstander av fredsavtalen med Tyskland i 1918. Han markerte seg videre som tilhenger av den internasjonalistiske linjen i nasjonalitetsspørsmålet, og var kritisk til ideen om nasjonenes selvbestemmelsesrett som Vladimir Lenin og Josef Stalin formulerte. Han var også kritisk til bolsjevikenes egen ukrainifiseringspolitikk i Ukraina.

Pjatakov var fra 1923 medlem av sentralkomiteen i det russiske kommunistparti og hadde ledende stillinger innenfor den økonomiske politikken. Hans støtte til Lev Trotskijs opposisjon mot Stalin førte til at han ble ekskludert fra partiet i 1927. Han ble gjenopptatt i partiet i 1928 etter å ha tatt selvkritikk for sine ideologiske avvik, og ble på nytt medlem av sentralkomiteen i 1930. Fra 1932 var han visefolkekommissær for tungindustrien.

I 1936 falt han i unåde, og ble sammen med blant andre Karl Radek satt under tiltale under den andre av moskvaprosessene i 1937. Her ble han dømt til døden og henrettet. Pjatakov ble posthumt frikjent for alle anklager av sovjetisk høyesterett i 1988.