Imre Nagy

Nagy var født i 1896 i det daværende Østerrike-Ungarn og utdannet seg i hjembyen Kaposvár til låsesmed. Under første verdenskrig ble han innkalt til militærtjeneste og kjempet på trippelalliansen side; først i Italia, deretter i Russland hvor han i 1916 ble tatt til fange og ført til fangeleiren Berezovka (nær Bajkalsjøen) i Sibir. Her kom han i kontakt med russiske kommunister, som resulterte i at han sluttet seg til Den røde garde og deltok på bolsjevikenes side i den russiske borgerkrigen fra februar til september 1918. Enkelte historikere mener at han var del av gruppen som var ansvarlig for henrettelsen av den russiske tsar-familien, men det finnes ikke entydige kilder som beviser dette. I 1920 ble Nagy medlem av det russiske kommunistpartiet, og fikk opplæring i det hemmelige politiet.

I 1921 vendte Imre Nagy tilbake til Ungarn og fikk jobb i et forsikringsselskap. Han meldte seg inn i Det ungarske sosialistpartiet og var særlig opptatt av landbrukspolitikk. I 1925 ble han ekskludert fra partiet etter et å ha kritisert partilederen, og meldte seg deretter inn i det mer radikale Ungarske sosialistiske arbeiderparti. Mellom 1921 og 1927 tilbrakte han til sammen tre år i fengsel etter mistanke om kommunistisk aktivisme. I denne perioden var kommunistorganisasjoner forbudt i Ungarn.

Nagy emigrerte til Wien i 1928 og ledet fra eksil den rurale avdelingen til det forbudte Kommunistenes parti i Ungarn. Samtidig publiserte han en rekke artikler og studier om ungarsk landbruk og bøndenes kår. I 1930 var han delegat til det ungarske kommunistpartiets partikongress som ble avholdt i Aprelevka utenfor Moskva. Her ble han kraftig kritisert for å vise «sosialdemokratiske høyretendenser».

I mars 1930 bosatte Nagy seg med familien i Moskva der han fikk en vitenskapelig stilling i det Komintern-ledede Internasjonale Agrarinstituttet. Her utga han blant annet notatet «Situasjonen til den ungarske bondestanden» på russisk og ungarsk. Nagy satt også i ledelsen til den ungarske avdelingen av Den internasjonale Lenin-skolen, som utdannet partikadre. I 1936 ble han imidlertid ekskludert fra det sovjetiske kommunistpartiet, blant annet fordi han nektet å bli sovjetisk statsborger. Dette førte også til at han mistet jobben ved Agrarinstituttet og måtte livnære seg som freelance-skribent og gjennom mindre oppdrag for statistikk-instituttet i Moskva.

I 1939 fikk Nagy tilbake medlemskapet i kommunistpartiet, og i 1941 vervet han seg som soldat i Sovjetunionen og utførte oppdrag for Den røde armés rekognoseringsavdeling under andre verdenskrig. I tillegg var han aktiv som redaktør for ungarske radiosendinger i Den allsovjetiske radiokommisjonen.

I 1944 vendte Nagy tilbake til Ungarn der han var med på å grunnlegge Det ungarske kommunistpartiet. Samme år ble han landbruksminister i den av Sovjetunionen utnevnte midlertidige kommunisregjeringen. Et av hans første gjøremål som minister var å utarbeide utkast til forskrift nummer 600/54, som omhandler jordfordeling. Ungarns landbrukseiendommer, som inntil da hadde vært i et fåtall adelige godseieres hender, skulle i henhold til forskriften fordeles demokratisk blant Ungarns bondestand. Etter valgene i 1945 ble han innenriksminister og i 1947 parlamentarisk leder.

Nagy var kritisk til kommunistpartiets program om å føre en økonomisk politikk etter sovjetisk mønster, og han kritiserte sterkt partileder Mátyás Rákosis iver etter å tvinge ungarske bønder inn i jordbrukskollektiver med makt. Parallelt med å være politiker var Nagy professor ved Det samfunnsøkonomiske og Det landbruksvitenskapelige universitetet.

I 1954, etter den sovjetiske statslederen Josef Stalins død og påfølgende politiske tøvær, ble Nagy utnevnt til Ungarns statsminister. I sin første radiosendte tale proklamerte han en «ny etappe» i den økonomiske politikken, som gikk ut på å bremse den sterke ensidige satsingen på tungindustri. Landbrukspolitikken skulle gjennomgå en kursendring, og den økonomiske politikken skulle fokusere på å øke befolkningens levestandard ved å senke prisene på matvarer og produsere flere basisvarer. Nagy lovet å ta et oppgjør med Stalin-tidens terror i Ungarn, da tusenvis av ungarere ble fengslet og deportert, noe som resulterte i at uskyldig dømte fanger ble løslatt.

Kommunistpartiet var imidlertid splittet i sin bedømmelse av Nagys nye og mer liberale linje. Den stalinistisk orienterte partilederen Mátyás Rákosis tilhengere fikk stadig større oppslutning i partiet, og i april 1955 ble Nagy avsatt som statsminister, til tross for bred folkelig støtte og støtte blant studenter og den ungarske intellektuelle eliten.

Den 23. oktober 1956 brøt det ut folkelige protester i Budapest mot det sittende kommuniststyret. Protestene ble besvart med væpnet angrep fra sikkerhetspolitiet og de sovjetiske styrkene som var stasjonert i landet, men massene slo tilbake med hjemmelagde molotovcocktails og fikk støtte fra ungarske soldater som var på folkets side. Opprørerne holdt fast ved sine krav om en mildere politisk linje og gjeninnsettelse av Nagy som statsminister – et krav som ble innfridd 24. oktober.

Etter 1956 var det forbudt å diskutere opprøret offentlig. Men i løpet av det politiske tøværet i Øst-Europa på 1980-tallet ble oppstanden i 1956 og Nagys henrettelse i stadig større grad tematisert. I juni 1988 opprettet ofrene for 1956-revolusjonen en organisasjon som krevde en gransking av hendelsene i 1956 og av rettssaken mot Nagy og de andre som ble dømt til døden. Det ungarske kommunistpartiet rehabiliterte Nagy, ekshumerte ham og arrangerte den 16. juni 1989 (31-årsdagen for hans henrettelse) en direkte TV-sendt høytidelig offentlig begravelse i Budapest. Ledende politikere og samfunnstopper holdt taler til ære for ofrene i 1956, deriblant en ung studentrepresentant, Viktor Orbán (senere statsminister), som hadde sin første store offentlige opptreden ved denne anledningen.

Dommen mot Imre Nagy ble den 6. juli 1989 erklært ugyldig av Ungarns høyesterett. Rehabiliteringen av Imre Nagy var ett av flere tiltak som ble gjennomført av det ungarske kommunistregimet som på slutten av 1980-tallet besto av en yngre og mer liberal generasjon. Tiltakene banet vei for avviklingen det kommunistiske ettpartisystemet og innføringen av demokrati i 1990.

De fleste av Nagys skrifter er samlet i følgende verk (oversatt fra ungarsk): On Communism, in defense of the new course (1957).

• den kalde krigen
• Ungarns historie