Inga H. Sætre

Hun debuterte med 200 oppkopierte hefter av Møkkajentene: Pøh! (2002) på sitt eget forlag Commando Publishing, og ble deretter plukket opp av Jippi Forlag, som ga ut Møkkajentene: Varmere kaldere varmere kaldere (2004), Møkkajentene 3: Mye onsdag og litt helg (2006), samt juleheftet Jeg har jo ikke en eneste jævla julegave! (2006) i et opplag på 100 eksemplarer.

Sætre laget også den tegnede kortfilmen Jenter og bikkjer (2003) om de navnløse venninnene. Samtidig laget hun tegneserier for Morgenbladet, Syn og Segn og Aftenposten, og illustrerte flere barnebøker, blant annet Ingvild Rishøis Unbrakomonsteret – Ikea om natten (2007).

Møkkajentene var ingen sammenhengende historie, men besto av løsrevne episoder, samtaler, tekster og underfundigheter om kjærlighet, gutter, usikkerhet, sex og shopping. Den enkle streken og hverdagslige tematikken kan minne om Kim Hiorthøy, franske Claire Brétecher og den svenske selvbiografiske serieskaperen Åsa Grennvall.

Etter Møkkajentene ga Sætre ut tegneserieromanen Fallteknikk (2011), som mottok Brageprisen og Kulturdepartementets tegneseriepris samme år og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for barn og ungdom i 2013. Bare Jason hadde vunnet Brageprisen for en tegneserie tidligere.

I 2015 ga Sætre ut den illustrerte barneboken Fyrvokterne, som også fikk Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur samme år.

I 2018 kom tegneserien Det finnes en død etter livet på No Comprendo Press. Den består av små vignetter og bittersøte samtaler, som i stil og innhold minner om Møkkajentene, men med mer prat om ekteskap, barn og en gryende alderdom.

Sætre vant gull i Årets vakreste bøker for Ring hvis det er noe (2021), en diktsamling for ungdom av Åse Ombustvedt. Luringen (2022) er en blanding av tegneserie og bildebok, om et mystisk vesen som flytter inn i hagen mellom to ikke fullt så gode naboer.

I 2023 illustrerte hun fagboken Målbevisst ferdighetstrening av Vidar M. S. Husby.