Ivanpah solkraftverk

Forholdene på stedet er svært gunstig for gjenvinning av solenergi. I området er årlig innstrålt energi målt til 2717 kWh per kvadratmeter. Med et samlet speilareal på rundt 2,4 millioner kvadratmeter, blir totalt innfanget solenergi 6,6 TWh per år. Med et anslått tap på 45 prosent på grunn av refleksjon og varmetap til omgivelsene ble gjenvunnet solenergi beregnet til 3,6 TWh. Ved å anta at den termiske totalvirkningsgraden i varmekraftverket er på cirka 29 prosent kunne man forventet en årlig produksjon av elektrisk energi på 1046 GWh.

Kraftverket har hatt flere innkjøringsproblemer, og de første årene produserte kraftverket mindre elektrisk energi enn forventet. Dertil oppstod det en brann i 2016 som følge av at et speil ikke fulgte sola som planlagt og i stedet fokuserte sollyset på et galt område av tårnet. I 2017 kom produksjonen opp på et mer normalt nivå. Produksjonen var 976 GWh, som gir en brukstid på 2489 timer. Virkningsgraden i forhold til innfanget solenergi var 14,7 prosent.

Selv om kraftverket bidrar til å redusere utslippet av klimagasser, er det årsak til flere lokale miljøproblemer. Det er rapportert at mange fugler har omkommet fordi de har forvillet seg inn i områder med intens reflektert solstråling.

I et ørkenområde er vann en knapphetsfaktor. Et varmekraftverk har normalt et høyt forbruk av vann som brukes til kjøling i dampturbinen, slik at brukt damp kondenseres tilbake til vann. For å spare vann brukes i stedet luftkjøling, som har gitt en 90 prosent reduksjon i vannforbruket. Vannforbruket blir likevel ansett som et problem i et område med sparsomme vannressurser.

Kraftverkets største problem er økonomien. Da kraftverket ble foreslått i 2007 var kostnadene ved å produsere elektrisitet med et termisk solkraftverk omtrent det samme som ved bruk av solceller. Senere har kostnadene med bruk av solceller falt dramatisk, og utgjør i gunstige områder bare 6 cent (48 øre) per kilowattime, grunnet lavere materialkostnader. Det kan ikke ventes en tilsvarende nedgang i kostnader for innfanging av solvarme, der det hovedsakelig brukes stål og glass. Dessuten anses teknologien, der gjenvunnet varme brukes til å varme opp vann, for å være foreldet. I nyere anlegg planlegges det å lagre varmen i smeltet salt, som kan holde på varmen mye lengre, og som gjør det mulig å produsere elektrisk energi på tider av døgnet da sola ikke skinner.

• solenergi
• solkraftverk