Jelling – arkeologi – Store norske leksikon

Kopien av den store Jellingsteinen i Nationalmuseets hage, Kristussiden.

Kopi av den store Jellingsteinen.

Av Lennart Larsen/Nationalmuseet i Danmark.

Lisens: CC BY SA 4.0

Jellingsteinene. Den lille Jellingsteinen ble trolig reist omkring 950 av Gorm den gamle, den store rundt 965 av sønnen Harald Blåtann.

Jellingsteinene

Av Jürgen Howaldt.

Lisens: CC BY SA 2.0

I Jelling i Jylland finnes en rekke monumenter som er knyttet til den danske kongemakten på 900-tallet. To runesteiner, to store gravhauger, en steinsetning som trolig opprinnelig var en 350 meter lang skipssetning, et kraftig palisadeverk samt flere langhus inngikk i komplekset, som ble oppført av kongene Gorm den gamle (død ca. 958) sønnen og Harald Blåtann (død ca. 987).

Jelling-monumentene er et slående eksempel på maktsymbolikk og overgang til kristendom i Norden, og komplekset ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1994.

Monumentene i Jelling sett fra sørøst. De to runesteinene skimtes foran kirken. Litografi etter tegning av J. Kornerup, 1875.

Jelling 1875

Av J. Kornerup.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Jelling på kong Gorms tid

Den lille Jellingsteinen

Den første fasen av de kongelige monumentene i Jelling tilhører 950-årene. Det gjelder den såkalte «lille runesteinen», som ble reist til minne om dronning Tyra, «Nordhøjen» med gravkammeret og det som trolig var en enorm skipssetning. Steinen er en firkantet blokk med innskriften: «Kong Gorm gjorde dette minnesmerke etter Tyra sin kone, Danmarks bot.» Steinen ble altså reist etter at Tyra var død, og mens Gorm fremdeles var i live, med andre ord omkring 950. Steinen ble flyttet til sin nåværende plassering rundt 1630, etter å ha tjent som benk utenfor kirken i Jelling.

Det kan ha vært Gorm som også sto bak det som ut fra bevarte bautasteiner og arkeologiske spor kan ha vært en usedvanlig stor skipssetning. Runesteinen kan ha inngått i dette monumentet.

Nordhøjen

Sølvbeger funnet ved undersøkelsen av gravkammeret i Nordhøjen i Jelling i 1820. Jellingbegerets dekor har gitt navn til jellingstilen.

Jellingbegeret

Av Roberto Fortuna og Kira Ursem/Nationalmuseet i Danmark.

Lisens: CC BY SA 4.0

Snitt gjennom gravkammeret i Nordhøjen. H.G.F. Holm, 1821.

Gravkammeret Jelling

Av H.G.F. Holm/ Jesper Weng/Nationalmuseet i Danmark.

Lisens: CC BY NC ND 4.0

Nordhøjen dateres til den samme fasen. I 1820 ble det funnet en tømret kammergrav, med vegger kledd med ullstoff, i haugen. Tømmeret fra gravkammeret i haugen er årringsdatert til vinteren 958/959. Nordhøjen er én av de største gravhauger i Skandinavia, med en diameter på 62 meter og høyde på 8 meter. Den har ligget midt i skipssetningen. Kammeret i Nordhøjen ble åpnet i 1820, og det ble funnet gjenstander som viser at en person med høy status var blitt gravlagt der. Det gjelder først og fremst et sølvbeger dekorert i jellingstil.

Den gravlagte i Nordhøjen og det meste av gravgodset i kammeret var blitt fjernet kort tid etter gravleggingen. Den gravlagtes identitet er ikke klarlagt, men både Gorm den gamle selv og dronning Tyra er aktuelle kandidater. Det har vært foreslått at levningene etter den døde og de kostbare gjenstandene som er blitt funnet i en kammergrav under kirken i Jelling, skriver seg fra kammergraven i Nordhøjen.

Jelling på Harald Blåtanns tid

Rembeslag funnet i graven under kirken. Beslaget har mange stilistiske trekk felles med Jellingbegeret som ble funnet i Nordhøjen i 1820.

Rembeslag

Av Roberto Fortuna og Kira Ursem/Nationalmuseet i Danmark.

Lisens:

Den fasen som knyttes til Harald Blåtanns regjeringstid, omfatter den «store runesteinen», Sydhøjen, et omfattende palisadeverk og bygninger som forholder seg til palisaden. Årringsdateringer viser at Sydhøjen ble påbegynt rundt 970. Den ble oppført over skipssetningen, som antakelig ble demontert da. Haugen er ca. 70 meter i diameter og 10 meter høy, men gjentatte utgravninger har ikke kunnet dokumentere at haugen skjuler noen grav.

Forslag til hvordan Jelling kan ha sett ut omkring år 970, da Sydhøjen var under bygging. Grå bygninger er ikke påvist arkeologisk. Grafikk: Gert Gram. Datagrunnlag: Peter Jensen. Hentet fra danmarkshistorien.dk

Jellingkomplekset omkring 970

Av Gert Gram/Peter Jensen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Den store Jellingsteinen

Haralds Blåtanns runestein er 2,5 meter høy og tresidig. Bredsiden har innskriften: «Harald konge bød gjøre dette minnesmerke etter Gorm sin far og Tyra sin mor – den Harald som vant seg alt Danmark og Norge og gjorde danene kristne.» Steinen er dekorert i mammenstil – den ene smalsiden med en akantusprydet løve, den andre med en Kristus-figur omgitt av båndslyngninger. Den er trolig reist rundt 965 og står fremdeles på sin opprinnelige plass. Den har vært plassert i hovedaksen som utgjør midtlinjen i skipssetningen, og som skjærer både Nordhøjen og Sydhøjen.

Innskriftens budskap om at Harald «vant seg alt Danmark og Norge» knyttes til Harald Blåtanns allianse med ladejarlen Håkon Sigurdsson.

Palisade og langhus

Rundt disse monumentene ble det oppført en tømmerpalisade, som omkranset et område på ca. 12,5 hektar med Nordhøjen i sentrum. Den kan ha vært opptil 3–4 m høy. Årringsdateringer av de kraftige stolpene indikerer at palisaden ble oppført omkring 968. I det ene hjørnet av palisaden er det påvist tre langhus, og det er godt mulig at det har ligget flere bygninger innenfor palisaden.

Under den nåværende steinkirken i Jelling er det avdekket flere spor datert til vikingtiden, men disse er vanskelig å tolke. Det kan dreie seg om eldre trekirker eller en større hallbygning.

Betydning

Henrik Rantzaus Jelling-prospekt fra 1591.

Jelling 1591

Av Henrik Rantzau.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

De kongelige monumentene i Jelling ble anlagt på et sentralt sted i det danske riket på 900-tallet. Jelling lå nær den såkalte Hærvejen, som var hovedferdelsåren til lands gjennom Jylland. For dem som reiste langs denne veien, vil haugene i Jelling ha vært synlige i det fjerne. Avstanden fra naturhavna ved Vejle Fjord var også bare ca. 10 km. På Harald Blåtanns tid kan monumentkomplekset i Jelling ha vært et møtested, der kongen kunne møte rikets høvdinger.

Jellings endelikt er ikke helt klarlagt. Palisaden ser ut til å ha blitt brent og ødelagt i 990-årene. Den første steinkirken i Jelling ble imidlertid oppført en gang på 1000-tallet som én av de første i Danmark, trolig på kongelig initiativ, slik at kongemakten fremdeles på det tidspunktet var opptatt av Jelling og monumentene der.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Andersen, Harald (1995). «The Graves of the Jelling Dynasty». Acta Archaeologica 66.
Andersen, Steen Wulff (2009). «Bautasten og kæmpehegn». Skalk 09/1.
Andersen, Steen Wulff, Dengsø Jessen, Mads og Mads Kähler Holst (2011). «Jagten på kongens gård». Skalk 11/1.
Christensen, Peter Mohr (2007). «Nye undersøgelser omkring Vikingetidsmonumenterne i Jelling». Vejleegnens Museer Årsskrift 2007.
Holst, Mads Kähler, Dengsø Jessen, Mads og Anne Pedersen (2013). «Runestenens Jelling». Gammeltoft, Peder (red.): Enogtredivte tværfaglige vikingesymposium, Aarhus Universitet 2012. Højbjerg: Wormianum.
Hvass, Steen (2011). Jelling-monumenterne – deres historie og bevaring. København: Kulturarvsstyrelsen.
Jessen, Mads Dengsø, Andersen, Steen Wulf, Holst, Mads Kähler, Jensen, Peter og Pedersen (2011). «Kongens gård i Jelling? – Et nyt anlæg fra Harald Blåtands tid». Nationalmuseets Arbejdsmark 2011.
Krogh, Knud J. (1982). «The Royal Viking-Age Monuments at Jelling in the Light of Recent Archaeological Excavations. A Preliminary Report». Acta Archaeologica 53.
Roesdahl, Else 1999: «Jellingstenen – en bog af sten». Høiris, Ole m. fl. (red.): Menneskelivets mangfoldighed. Arkæologisk og antropologisk forskning på Moesgård. Aarhus: Moesgård museum.
Christensen, Kjeld og Krogh, Knud J. (1987). «Jelling-højene dateret. Kristendommens indførelse og Gorm den Gamles død». Nationalmuseets Arbejdsmark 1987.
Lindblom, Charlotta (2014). «Jelling – fund og kulturlandskab i det lokale område». Lyngstrøm, Henriette og Sonne, Lasse C.A. (red.) Vikingetidens aristokratiske miljøer – Netværk og kommunikation. København: Saxo-Instituttet.
Pedersen, Anne (2014). «The Jelling Monuments – a National Icon between Legend and Fact». Von Carnap-Bornheim, Claus (red.): Quo Vadis? Status and Future Perspectives of Long-Term Excavations in Europe. Neumünster: Wachholtz.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Nordisk arkeologi

Frans-Arne Hedlund Stylegar