Jerevan

Jerevan er et viktig administrativt og kulturelt senter. Byen har betydelig industri, med blant annet produksjon av kjemikalier, syntetisk gummi, bil- og traktordeler, maskiner, aluminium og brennevin.

Jerevan er sete for mange kulturelle institusjoner, deriblant det armenske statsuniversitetet (1920), konservatorium, museer, opera, teatre, stort bibliotek. Blant de viktigste museene er Matenadaran (1959), et museum med ei samling på 10 000 armenske håndskrifter og bøker, de eldste fra 400-tallet. Rett utenfor bysentrum ligger Tsitsernakaberd (1967), minnesmerket over de falne i det armenske folkemordet. Bysentrum har få eldre bygninger, men i nærområdet ligger blant annet ruinene av 600-tallskatedralen Zvartnots, samt Echmiatsin, som er sete for den armenske kirka.

Jerevan har svært gamle røtter, men er en ung hovedstad. Byens røtter ligger i fortet Erebuni, som ligger sørøst for byen, og som ble grunnlagt av Urartu i 782 fvt. Senere spilte fortet en viss rolle i det persiske akemenideriket, der det var ett av to seter for det armenske satrapiet. Stedets historie etter dette er noe dunkel, ettersom både senere armenske dynastier og senere fremmede erobrere brukte andre byer i landet som hovedsteder.

Fra 1400-tallet ble Jerevan en viktig handelsplass, og i 1502 ble byen erobret av det persiske safavideriket, som gjorde den til provinshovedstad. Med unntak av kortere osmanske erobringer, forble byen under persisk kontroll fram til 1828, da den ble erobret av Russland. Byen hadde ei framgangstid under russisk styre, men hadde et langt mindre folketall enn byer som Tbilisi og Baku, med bare knapt 30 000 innbyggere rundt 1900. Jerevan fikk bystatus i 1879, og jernbanen kom i 1902.

I 1918 ble Jerevan Armenias hovedstad: Først i den uavhengige første armenske republikken, deretter i den armenske sovjetrepublikken, og fra 1991 i dagens republikk. Byen fikk en voldsom folkevekst fra og med 1918, først og fremst som følge av at den mottok svært mange flyktninger fra det armenske folkemordet. Dette førte til behov for planlegging og utbygging, og i 1924 ble Jerevan den første byen i Sovjetunionen som fikk en allmenn byplan. Aleksander Tamanjans byplan var tilpasset et folketall på 150 000, og preger i store trekk byen slik den framstår i dag.

• Armenia
• Armenias historie