Joel Lehtonen var en finsk forfatter.
Hans første bøker var nyromantiske i stilen, men etter hvert ble han en realistisk folkelivsskildrer. I hans saftige skildringer fra bygdeproletariatets liv og dets møter med den urbane sivilisasjonen er det trass og bitterhet, men også humor og medfølelse.
Blant hans verker kan nevnes romanen Putkinotko (1919–1920, svensk oversettelse: Ödemarkens barn, 1935), og de to forløperne Kerran kesällä (1917, En gang i sommer) og Kuolleet omenapuut (1918, De døde epletrærne). Det fiktive stedsnavnet «Putkinotko» har etter hvert gått inn i det finske språket med omtrent samme betydning som det norske «Hutiheita».
Han oversatte romaner av Ronald Fangen og Johan Bojer til finsk, og er selv representert på norsk med én novelle i antologien Finland forteller (1982).
Lehtonen tok til slutt sitt eget liv, tynget av pessimisme både for egen helse og den større samfunnsutviklingen.
I 2006 gav Markku Turunen ut en biografisk roman med tittel Hyvä Joel om Joel Lehtonen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.