Johan Hennum

Hennums talent viste seg tidlig, og han fikk lære fiolin og klaver av Lars Roverud. Men han gikk over til cello, som han studerte hos Friedrich Kuhlau i København og Adrien Servais i Brussel.

Han ble også en habil organist, og fikk sin første lønn som organist på Christiania tukthus hvor faren arbeidet.

I 1851 ble han ansatt som cellist i orkesteret ved Christiania Theater, og fikk her bekreftet sin store interesse for opera.

I 1865 etablerte han Kunstnerkvartetten sammen med blant andre Gudbrand Bøhn og Fredrik Ursin. Kvartetten var et av de første kammerensemblene i Norge. Den ble snart populær og holdt mange konserter.

Hennum medvirket også ved kammerkonserter med andre ensembler.

Sammen med Ole Bull foretok Hennum i 1864 en konsertreise i Norge. Han hjalp Bull med å instrumentere en del orkesterverker, og dette førte til at Bull anbefalte Hennum i 1866 som ny musikksjef ved Christiania Theater etter Paolo Sperati.

Hennum ble dirigent ved teatret i 28 år, fra 1866 til 1994, og er dermed blitt stående som en av Christianias viktigste musikere i tiden. I 1870-årene ble svensken Ludvig Josephson teatersjef, og Christiania Theater gikk inn i en periode med både skuespill og opera i rikt monn. Til tross for teatrets beskjedne økonomiske betingelser skapte Hennum gode forestillinger av en rekke operaer, og ledet norgespremierene på blant andre Fidelio av Ludwig van Beethoven og Tannhäuser av Richard Wagner.

Hennum ledet den første fremførelsen i Norge av a-mollkonserten av Edvard Grieg, med Edmund Neupert som solist 7. august 1869. Og han skrev seg inn i både musikk- og teaterhistorien da han ledet orkesteret ved urpremieren på Peer Gynt av Henrik Ibsen i 1876, med Griegs nyskrevne og senere så berømte musikk.

• Johan Hennum i Norsk biografisk leksikon
• Christiania Theater