John Langshaw Austin

Gjennom direkte påvirkning på kolleger og studenter, snarere enn gjennom sine skrifter, ble Austin en dominerende skikkelse i britisk filosofi etter den andre verdenskrig. Hans mål var gjennom inngående undersøkelser av dagligtalens former og begreper å kaste lys over filosofiske problemer.

I arbeidet med å klarlegge ords betydning, bruk og innbyrdes forbindelser brukte Austin i stor utstrekning ordbøker, sitatsamlinger og ikke-filosofisk litteratur, mens filosofiske (og leksikografiske) forklaringer ble undersøkt først når man på grunnlag av det primære materiale hadde dannet seg sin egen oppfatning.

Noen sentrale verker er Philosophical Papers (1961), Sense and Sensibilia (1962), How to Do Things with Words (1962).

Austins bidrag har i særlig grad vært knyttet til språkets ulike funksjoner. Han innførte blant annet betegnelsen performativ (av engelsk perform, 'utføre') for en ytring som i motsetning til en påstand ikke er sann eller usann, men hvorved den talende utfører en handling, for eksempel nedlegger et forbud («Jeg forbyr deg...»).

I motsetning til performativer kalte han ytringer som er sanne eller falske for konstativer. Et problem var imidlertid at en konstativ ytring kan fungere performativt, slik at ytringen «Glasset mitt er tomt» faktisk kan være en oppfordring til at det skal fylles.

Austin definerte derfor tre typer handlinger som utføres når man sier noe:

1. Den lokusjonære handling (av engelsk locution, 'ytring') er selve dette at en ytring skjer.
2. Den illokusjonære handlingen er den språkhandling som utføres i og med ytringen, for eksempel spørre, love, beordre.
3. Den perlokusjonære handlingen er virkningen av ytringen, for eksempel at noen blir overbevist eller sjokkert eller at noen gjør noe, som for eksempel at noen fyller glasset etter ytringen ovenfor om glasset som er tomt eller åpner et vindu etter ytringen «Det er jammen varmt her inne».

Austins ideer fikk stor innflytelse på John Searle, som har videreført filosofien om performativer og talehandlinger.

• språkfilosofi