Kirchhoffs lover – Store norske leksikon

Kirchhoffs lover er to lover i fysikken som gjelder elektriske kretser.

Faktaboks

Uttale: kirkj-
Etymologi: etter den tyske fysikeren Gustav Robert Kirchhoff

Lovene danner grunnlaget for elektrisk kretsteori:

Kirchhoffs strømlov: I et forgreningspunkt i en elektrisk krets er summen av strømmene inn mot punktet lik summen av strømmene ut fra punktet.
Kirchhoffs spenningslov: Summen av alle elektromotoriske spenninger rundt en lukket strømkrets, er lik summen av alle spenningsfallene rundt kretsen.

Bakgrunn og forutsetninger

Kirchhoffs strømlov er et resultat av ladningsbevarelse når man antar at forgreningspunktet ikke kan ta opp eller avgi ladning. For likestrøm vil loven alltid gjelde, mens for vekselstrøm med høy frekvens kan forgreningspunktet og ledningene ta opp/avgi ladning. I slike tilfeller kan gjerne loven gjøres gyldig ved å beskrive kapasitansen til lederne med ekstra komponenter.

Kirchhoffs spenningslov er et uttrykk for at summen av arbeid som utføres rundt en lukket strømkrets er null – hvis ikke ville vi fått en akselerasjon av ladningene rundt kretsen. Loven gjelder alltid i statikken, og gjelder som regel med god nøyaktighet i dynamikken, forutsatt at den elektromotoriske spenningen på grunn av varierende magnetisk fluks gjennom kretsen tas med.

For tilstrekkelig høye frekvenser vil Kirchhoffs lover og kretsteori være en dårlig beskrivelse, og man må bruke den fulle elektromagnetiske teorien, Maxwells ligninger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Elektromagnetisme

Johannes Skaar

Professor, Universitetet i Oslo