Kjernekraft i Pakistan

I 2021 var kraftproduksjonen i Pakistan 155,7 terawattimer (TWh) fordelt på 54,8 TWh (35 prosent) gasskraft, 33,5 TWh (21,5 prosent) vannkraft, 18,2 TWh (11,7 prosent) kraft produsert ved hjelp av petroleum og 29,1 TWh (18,7 prosent) kullkraft. Kjernekraft bidro med 15,3 TWh (9,8 prosent), mens annen fornybar energi utgjorde 5 TWh (3,1 prosent).

Forbruket regnet per innbygger er omtrent 600 kWh, en økning fra 500 kWh i 1990. Rundt 95 prosent av befolkningen har nå tilgang til elektrisitet. Etter 1990 har forbruket av elektrisk energi økt med i gjennomsnitt 4,5 prosent per år, og det er ventet en fortsatt sterk vekst i årene fremover.

Landets kraftverk har en samlet installert ytelse på 26 gigawatt (GWₑ), men ofte er en stor del av kraftverkene ute av drift. Landet har seks kjernereaktorer i drift som til sammen utgjør 3,3 GWₑ.

Ansvaret for all kjernekraft i Pakistan ligger under den pakistanske kommisjonen for atomenergi, PAEC (The Pakistan Atomic Energy Commission).

Pakistans første kjernekraftverk kom i drift i 1971. Reaktoren er en kanadisk tungtvannsreaktor som er dimensjonert til en ytelsen på 125 MWₑ (netto). På grunn av høy alder ble ytelsen i praksis redusert til 90 MWₑ. Reaktoren ble tatt ut av drift i 2021. Kraftverket går under navnet Karachi, men blir også omtalt som KANUPP, som står for Karachi Nuclear Power Plant. Anlegget ligger i Sindh-provinsen, 25 kilometer vest for byen Karachi.

Videre utvikling skjedde først etter år 2000, da det ble bygd til sammen fire nye reaktorer i Chashma kjernekraftverk, som ligger nord i landet i Punjab-provinsen. Chashma kraftverk blir også omtalt som CHASNUPP (Chashma Nuclear Power Plant).

I 2015 ble det inngått en avtale med Kina om bygging av to nye reaktorer i Karachi kraftverk. Den reaktoren som ble valgt var av typen Hualong 1, som er Kinas nye reaktor beregnet for eksport, og som da selges under betegnelsen HPR1000. Etter en byggetid på seks år kom den første reaktoren i kommersiell drift i 2021, og den andre i 2022.

Pakistans elektrisitetsforsyning har i stor grad vært avhengig av naturgass og petroleum, som i de siste årene er blitt byttet ut med kull. For å redusere denne avhengigheten og dempe de høye kraftkostnadene som dette medfører, har landet lenge hatt som mål å øke produksjonen av kjernekraft. Gjennomføringen av dette målet har imidlertid vært problematisk så lenge landet ikke vil undertegne Ikkespredningsavtalen.

Til tross for at Pakistan av den grunn skal ekskluderes fra internasjonal handel med kjerneteknisk utstyr, har Kina stilt seg positiv til å samarbeide med landet. Reaktorene som ble bygd ved Chashma-kraftverket ble levert og i hovedsak finansiert av Kina. Det internasjonale organet Nuclear Suppliers Group (NSG), som overvåker boikotten av salg av kjernefysisk materiell til Pakistan, hadde reist innvendinger til dette prosjektet. Kina har selv sluttet seg til NSG, men det var først i 2004, etter at kontrakt for reaktor 1 og 2 var undertegnet. Kina argumenterte derfor med at reaktorene 3 og 4 bare var en teknisk videreføring av 1 og 2.

Med tanke på at Pakistan ikke kan kjøpe uran på det åpne markedet er det inngått en avtale med Kina om leveranse av kjernebrensel til Karachi kjernekraftverk. Avtalen sikrer forsyning av brensel i hele kraftverkets levetid, som er spesifisert til å være 60 år. Også denne leveransen vil være kontroversiell, sett ut fra de retningslinjer som gjelder under NSG.

Det er også inngått en avtale om bygging av en femte reaktor ved Chasma kraftverk, men tidspunkt for byggestart er ennå ikke fastsatt.

• kjernekraft
• kjernekraft i verden
• økonomi og næringsliv i Pakistan