I et falleferdig atelier forsøker Rudolfo og Marcello å arbeide til tross for en bitende kulde i rommet. Rudolfo setter fyr på manuskriptene sine, og sammen setter de seg tett inntil ovnen. Det er julaften, men de har verken mat eller vin. Colline kommer med noen bøker som «onkel» har gitt fra seg. Plutselig går døren opp, og visergutter med både vin og sigarer samt vennen Schaunard kommer. Han har arbeidet litt hos en eksentrisk engelskmann og tjent en del penger og har kjøpt mat. Men den skal gjemmes, derimot kan vinen nytes. Husverten, Benoit, kommer og krever husleien, men de fire vennene behandler ham på beste måte med en hel del vin så han blir snakkesalig og begynner å fortelle om alle sine kvinnehistorier. Bohemene hykler sin forargelse og viser ham døren. Schaunard minner om at siden det er julaften, så er det naturligvis fest i Latinerkvarteret, og de blir enige om å spise middag på kafé Momus. Men Rudolfo skal bare avslutte en artikkel, så kommer han etter. De andre vennene går.
Etter en kort stund banker det på døren. Det er Mimi, syersken. Hun bor i samme hus og har banket på for å få tent sitt lys. Plutselig får hun et hosteanfall og holder på å besvime. Rudolfo trer til og hjelper henne. Hun er imidlertid sjenert og vil gå. Han følger henne derfor ut. Plutselig kommer hun tilbake. Hun sier at hun trolig mistet nøkkelen sin da hun besvimte. Idet de skal begynne å lete, blåser trekken lyset ut for dem begge, og det blir blir mørkt. Men i månelyset, mens de begge søker etter nøkkelen, griper han hennes hånd. Hen begynner å fortelle om sitt liv og alt hva han drømmer om. Kjærligheten vekkes i dem begge. Da Rudolfos venner roper efter ham fra gaten nedenfor, ber han Mimi om å bli med. Opprømt svarer hun ja til det. Arm i arm forlater de atelieret.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.