Leonardo da Vinci

Leonardo ble født i småbyen Vinci nær Firenze og var sønn av en notar fra Firenze og en bondejente. Allerede som barn viste han uvanlige evner. Da familien dro til Firenze rundt 1466, satte faren ham i lære hos maleren og billedhuggeren Andrea del Verrocchio. Fra Leonardos læreår blir det fortalt om flere arbeider, blant annet et Medusa-hode, men de er alle forsvunnet.

Leonardos tegninger er en viktig nøkkel til hans kunst. Den største samlingen av dem er i Windsor Castle i Storbritannia. De gir innblikk i komposisjonen i flere av hans tapte verker og viser samtidig hans forståelse av og innlevelse i naturen og dens krefter. Leonardo var svært opptatt av skjønnheten i menneskekroppen. Hans måte å fremstille menneskekroppen på er likevel annerledes fra antikkens skjønnhetsideal og måten den italienske skulptøren Michelangelo fremstilte kroppen.

Kunsten var for Leonardo også et psykologisk og vitenskapelig forskningsområde. Han interesserte seg særlig for hvordan ansiktet kan speile følelseslivet. Her spenner han svært vidt, fra den skjønne, nesten litt søtlige yngling- og kvinnetypen med det berømte «leonardske» smilet, til oldingtyper og kraftige, karikaturmessige studier. Det dramatiske følelseslivet som mange av disse studiene viser, finnes også i hans store bilder som en del av en helhet med en overlegen komposisjon og nesten vitenskapelig oppbygning.

Som portrettmaler nådde han en psykologisk innlevelse som løftet portrettsjangeren ut av den sosiale og individuelle rammen og opp til et allmennmenneskelig plan. I portrettene er også måten han malte hendene på med på helhetsinntrykket.

Leonardo dyrket chiaroscuro-teknikken finere enn sine forgjengere, og han var svært viktig for utviklingen av sfumato-teknikken. Han påvirket også utviklingen av luftperspektiv. Leonardo tilla fargen mindre betydning enn formen. Fargebruken hans, det vil si koloritten, var fremfor alt samstemt, ofte med kjølige blåtoner, men som helhet var den mild.

I avhandlingen Trattato della pittura går han vitenskapelig til verks og analyserer flere aspekter ved malerkunsten. Han var også interessert i en rekke andre vitenskapsgrener: anatomi, fysiologi, fysikk, mekanikk, astronomi, geologi og filosofi.

Leonardo var venstrehendt og skrev notater og manuskripter i speilskrift. I notatene hans er det beskrevet og tegnet oppfinnelser som flymaskin, fallskjerm, bakladningsgevær og stridsvogn samt et forslag til hvordan blodomløpet fungerer. Så sent som i 1967 ble et manuskript av Leonardo gjenoppdaget i universitetsbiblioteket i Madrid med tallrike prøver på hans vitenskapelige og teknologiske eksperimentvilje. Blant annet fremlegger han her tegninger til avanserte kulelager og til maskiner for utstansing av svært tynne metallplater.

Leonardo skal ha vært fremragende både som ingeniør, musiker og dikter.

Leonardos skrifter er utgitt av blant andre Jean Paul Richter (London 1883, revidert i 1970). Hans Quaderni d'anatomia (Anatomiske notater) er utgitt av Ove Conrad Langaard Vangensten, Adolf Fonahn og Halfdan Hopstock (seks bind, oversatt til engelsk og tysk, 1911–1916).

Verker kjent gjennom forarbeider, kopier eller gjennom samtidige kilder.

• renessansen
• maleri
• kunsthistorie

• Bambach, Carmen C., red.: Leonardo da Vinci, master draftsman, 2003, isbn 0-300-09878-2
• Brown, David Alan: Leonardo da Vinci : origins of a genius, 1998, isbn 0-300-07246-5
• Clark, Kenneth: Leonardo da Vinci, 1988, isbn 0-670-80910-1
• Clark, Kenneth: The drawings of Leonardo da Vinci in the collection of Her Majesty the Queen at Windsor Castle, 2nd ed., 1968, 3 b., isbn 0714818100
• Marani, Pietro C.: Leonardo da Vinci : the complete paintings, 2003, isbn 0-8109-9159-4
• Wasserman, Jack: Leonardo, 1992, isbn 0-500-08053-4
• White, Michael: Leonardo : historien om Leonardo da Vinci, den første vitenskapsmann, 2001, isbn 82-517-8463-8