Lindesnes (avis)

Lindesnes ble startet i opposisjon til den konservative Lister og Mandals Amtstidende, og til det avisen selv omtalte som det politiske og økonomiske klikkvesenet i «høyreredet» Mandal, som fordelte alle viktige posisjoner mellom seg i formannskapet, kommunale styrer, sparebankens ledelse og Samlagets styre. Det var demokratiseringskampen fra Jaabæks Folketidende som Lindesnes førte videre, men på en bredere sosial og politisk Venstre-basis enn de reine bondeinteressene.

Lindesnes var så visst også en byavis, og sterkt engasjert i styring og kommunalpolitikk. Avisen tok fra 1902 «Frisinnet Folkeblad for Vest-Agder» som undertittel. Det viste at konservative Lister og Mandal Amtstidende nå ville møte kamp fra Lindesnes ikke bare i Mandal, men over hele fylket. På folkemunne ble de to bladene kalt henholdsvis «tørrfisken» og «haien», og feidene mellom dem var legendariske. Lindesnes glefset til mot kameraderiet blant «byens fedre» og udugelighet blant embetseliten. «Tørrfisken» Amtstidende påsto at ingen «dannede og opplyste mennesker» ville ta Lindesnes inn i sitt hus eller lese dens insinuerende upålitelige sludder.

Men det ville mandalittene. I 1919 falt Amtstidende sammen økonomisk og stanset. Lindesnes’ store øyeblikk var da «høyreredet» i 1904 fikk sin første i en lang serie Venstre-ordførere.

I 1898 overtok typografen Gustav Nygaard redaktørstolen og ledelsen i avisen, og var fra 1909 også eneeier. Nygaard var både «kriger», stilist og lyriker og utviklet avisen til byens hovedavis. Sønnene Viktor og Fridtjof overtok som eiere og redaktører etter farens død i 1943, og de utviklet avisen til også en bredt orientert lokalavis for distriktene omkring Mandal. Det var disse som brakte Bent Røiseland ut til folket, bonden fra Holum som var mangeårig stortingsrepresentant og partileder i Venstre.

Tredje generasjon Nygaard overtok redaktøransvar og eierskap fra 1975 og fortsatte den redaksjonelle linjen. Alle Nygaard-redaktørene var utdannede typografer, og Lindesnes hadde hele tiden en solid drift og godt tak på sitt leserområde. Det hører med til historien at familien Nygaard var eiere med full kontroll over avisen i rundt nitti år, fra 1909 til 1998. De ulike blad Nygaard som i tur og orden inntok redaktørkrakken var også aktive og ledende lokalpolitikere, og spilte sentrale roller i byens kultur- og organisasjonsliv. De var aktive venstrefolk, og markerte avisen som tydelig venstreavis like til Venstre ble splittet i 1972. Etter den tid har Lindesnes vært politisk uavhengig.

I 1998 ble deler av avisen først kjøpt opp av Farsunds Avis, mens Fædrelandsvennen i 2001 kjøpte opp den største aksjeposten. Det siste eierskiftet skjedde i 2019, da Polaris Media og Agderposten Medier kjøpte blant annet Fædrelandsvennen og Lindesnes, som i mellomtiden hadde vært i Schibsteds eie noen år.

Lindesnes var inntil 2014 dagsavis med papirutgave alle hverdager. Avisen reduserte i 2014 utgivelsesfrekvensen på papir til fire dager i uken, og fra 2023 utkommer Lindesnes i papirformat tre av ukens hverdager.