Lothar Rendulic

Lothar Rendulic tjenestegjorde i den østerriksk-ungarske hæren under første verdenskrig, deretter gjorde han karriere i den østerrikske hæren. Her steg han i gradene fra major i 1925 til oberst i 1933. Etter at Østerrike ble innlemmet i det tyske rike i 1938 (det såkalte Anschluss), gikk Rendulic inn i den tyske hæren, som oberst. Han ble utnevnt til generalmajor i 1939, generalløytnant i 1942, og generaloberst i april 1944.

Under andre verdenskrig tjenestegjorde Rendulic i Polen, Frankrike og Russland samt på Balkan, og han førte flere høye kommandoer: Først som sjef for 14. Infanterie-Division, så for 52. Infanterie-Division, før han i 1942–1943 tok kommando over XXXV Armeekorps. I 1943–1944 var han øverstkommanderende for 2. Panzer-Armee i Jugoslavia, der han blant annet var nær i å lykkes med sitt oppdrag fra Hitler, om å ta partisanlederen Josip Broz Tito til fange.

Da øverstkommanderende for de tyske styrker i det nordlige Finland og Norge, generaloberst Eduard Dietl, omkom i 1944, ble Lothar Rendulic beordret til Norge for å ta over denne stillingen, som sjef for 20. Gebirgs-Armee, fra 25. juni 1944 til 15. januar 1945.

De tyske styrkene i Finland var da på defensiven, som følge av at Finland hadde sluttet fred med Sovjetunionen, og sovjetiske styrker drev de tyske tilbake. Redulic fikk dermed i oppdrag å sluttføre den svært krevende tilbaketrekkingen på Nordkalotten; den såkalte Operation Nordlicht (Operasjon nordlys).

I oktober 1944 skal Redulic ha beordret den finske byen Rovaniemi brent, men ordren gikk ut på å ødelegge offentlige bygninger. Under tilbaketrekkingen fra Finnmark og Nord-Troms høsten 1944 var ordren derimot å ødelegge alt. Det var generaloberst Redulic som 29. oktober 1944, fra sitt hovedkvarter i Skoganvarre, underskrev operasjonsordren til de tyske styrkene om evakuering og ødeleggelse i Finnmark og Nord-Troms, men det var Der Führer Adolf Hitler som dagen før hadde utstedt ordren Redulic iverksatte. Generalen beskrev selv, etter krigen, hendelsene i en selvbiografi.

Samtidig ga Hitler ordre om reaorganisering av den tyske militære ledelse i Norge, og Redulic ble 18. desember 1944 utnevnt til øverstkommanderende for alle tyske styrker i Norge (Wehrmachtbefehlshaber Norwegen), etter generaloberst Nikolaus von Falkenhorst. Redulic flyttet Wehrmachts hovedkvarter fra Oslo til Lillehammer, men ble ikke selv sittende lenge i stillingen, bare til 18. januar 1945. Da ble han beordret til tjeneste på Østfronten, som øverstkommanderende for Heeresgruppe Kurland, i dagens Latvia; deretter tjenestegjorde han i Tyskland, Østerrike og Tsjekkoslovakia, helt fram til den tyske kapitulasjonen, 7. juni 1945. Han overga da de tyske styrker i Tsjekkoslovakia til den amerikanske hæren.

Ved overgivelsen ble Lothar Rendulic internert og etterforsket, for å bli stilt for den amerikanske militærdomstolen i Nürnberg, 1947–1948: Her ble han dømt til 20 års straffarbeid for krigsforbrytelser i Finland og Jugoslavia. Han ble derimot ikke kjent straffskyldig for tvangsevakueringen og ødeleggelsene i Nord-Norge. Senere ble straffen redusert til ti år, og i 1951 ble han løslatt. En av de medtiltalte var hans etterfølger som øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge, Franz Böhme.

Etter at han ble løslatt i 1951 sysselsatte Rendulic seg blant annet som skribent, og utga i 1952 selvbiografien Gekämpft, Gesiegt, Geschlagen («Kjempet, vunnet, slått»), og gikk inn i lokal politikk i Østerrike.

• Norge under andre verdenskrig
• andre verdenskrig
• tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms