Kunnskapen om MOOC er fragmentarisk og uoversiktlig. Det er godt dokumentert at frafallet blant studenter som tar MOOCs er svært stort, ofte over 90 prosent. Grunnen er ofte manglende motivasjon, og at kursene er gratis og ikke gir studiepoeng.
Mange bruker tilgangen til undervisningsressurser i andre læringssammenhenger. MOOCs gir tilgang til utdanning for de som ikke kan delta på vanlige kurs på grunn av økonomiske begrensninger, geografisk beliggenhet eller av andre grunner. MOOCs kan også være en løsning for studenter som ønsker å ta kurs som ikke tilbys ved lokale utdanningsinstitusjoner. For de studentene som er usikre på hvilket fagområde de vil velge, kan MOOCs gi en mulighet til å teste ut ulike emner. Dette kan gi en viktig erfaring med et fag før man eventuelt velger det som studieretning, noe som kan spare tid og penger. MOOCs har ingen aldersbegrensning, noe som betyr at alle, uansett alder, kan melde seg på og lære det de ønsker.
En annen vesentlig fordel med MOOCs er at de ofte lanseres av eksperter innen sine respektive felt, noe som gjør dem svært oppdaterte. MOOCs er også fleksible og enkle å oppdatere, noe som har stor betydning i en verden i stadig endring der kursmaterialer raskt kan bli utdaterte. Å oppdatere trykte bøker og læremidler kan være kostbart, mens oppdateringer i nettkurs kan gjøres raskt og være umiddelbart tilgjengelige for studenter over hele verden. Likevel er det viktig å påpeke at poenggivende universitetskurs gjennomgår omfattende kvalitetssikring, noe MOOCs ikke nødvendigvis alltid gjør.
En vesentlig mangel med MOOCs er begrenset individuell oppfølging. Hvis en student ikke forstår et tema, kan det være vanskelig – eller til og med umulig – å få tilpasset hjelp. Samspillet mellom kurslederen og deltakerne er vanligvis redusert til et minimum, noe som kan være utfordrende for dem som trenger personlig kontakt eller diskusjoner med medstudenter for å lære effektivt. Siden MOOCs ofte er fleksible, krever de også en høy grad av selvdisiplin, og studenten selv må sette av tid til å gjennomføre kurset og sørge for at andre aktiviteter ikke kommer i veien. Dette kan være vanskelig for personer med mange daglige oppgaver. I tillegg kan flere studenter oppleve problemer med å holde oppmerksomheten på kursene hvis kursmaterialet mangler interaktive elementer eller tilstrekkelig veiledning.
Forskning om læringsanalyse og stordata har vist seg å være svært kompleks, og man trenger både kvantitative og kvalitative data for å forstå studenters aktiviteter over tid. En del forskning retter seg mot spesielle forhold, som fokus på lærerens rolle i MOOCs, fokus på ulike fag eller teknologiformer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.