Foreldre: Gårdbruker Inge Solberg (1909–1990) og Dagmar Nordbak (1911–1997).
Gift i 1970 med Anne-Lise Vikan (født 1944).
Magnar Solberg er en norsk tidligere skiskytter som er mest kjent for sine to individuelle OL-gull i 1968 og 1972. Solberg har for øvrig en relativt beskjeden merittliste fra de nasjonale mesterskapene, men i internasjonale oppgjør var han ofte best da det gjaldt som mest.
Solberg representerte klubbene Sokna IL, Sportsklubben Freidig (Trondheim) og Trondhjems Skytterlag. Han ble tildelt Olavstatuetten og Morgenbladets gullmedalje i 1968.
Solberg er født og oppvokst i Soknedal, en bygd med store skyttertradisjoner. Etter endt realskole og politiskole kom han til Trondheim politikammer, hvor han tjenestegjorde hele sitt yrkesaktive liv. Her fikk han Martin Stokken som pådriver og læremester, og innenfor skiskytingen kom den tidligere kretsmesteren i langrenn inn i de rette idrettslige spor. Solberg var omkring 26 år gammel da han første gang møtte Stokken, men det tok litt tid før han slo til for fullt.
I 1967 ble han nordisk mester i stafett samtidig som han fikk bronsemedalje i det individuelle oppgjøret. Det pekte da også frem mot deltakelse i OL i Grenoble året etter, hvor trønderen skulle komme til å feire store triumfer. Før begivenhetene i den franske olympiabyen, hadde Norge bare en bronsemedalje å se tilbake på i skiskyting i OL-sammenheng, erobret av Olav Jordet i 1964, og håpet om større triumfer var så avgjort til stede.
I sesongen 1968 ble Solberg norgesmester i skifeltskyting (med kongepokal på kjøpet), og han ble nordisk mester på 20 kilometer. Men alt dette bleknet mot innsatsen i Grenoble. I OL var den sovjetiske skiskytterlegenden Aleksandr Tikhonov i glimrende langrennsform og gikk over minuttet raskere enn Solberg i løypa. Disse to stod da også i en klasse for seg, men Tikhonov skjøt to bom og endte 54 sekunder etter nordmannen i sluttprotokollen. Solberg reiste for øvrig fra disse lekene også med et stafettsølv i bagasjen.
I Sapporo fire år senere møtte Magnar Solberg like godt forberedt som i Grenoble, men konkurransen i Japan kom til å få en helt annen karakter enn i Grenoble. Nå var det Solbergs tur til å skyte to bom i det olympiske oppgjøret, men denne gang gikk han så fort i forhold til sine argeste konkurrenter at innsatsen i langrennssporet ga nytt OL-gull. Østtyskeren Hansjörg Knauthe var bare tolv sekunder etter ham totalt, mens Tikhonov – som nok en gang gikk raskere enn Solberg – fikk fire bom og kom ikke på seierspallen.
Solberg var da den eldste individuelle gullvinner i et vinter-OL noen gang. Den rekorden holdt han helt frem til 2006.
Foruten OL-gullene har Solberg hentet hjem to individuelle bronsemedaljer fra verdensmesterskapene, hvor han også kan vise til tre sølvmedaljer i stafett. I tillegg til nevnte bronse- og gullmedalje fra nordisk mesterskap, tok han sølv i 1969 og ytterligere to stafettmesterskap i disse oppgjørene.
Fra de norske mesterskapene har Solberg to gullmedaljer (1972), både individuelt og i stafett. Også dette individuelle mesterskapet ble belønnet med kongepokal. I tillegg ble han tildelt Morgenbladets gullmedalje etter innsatsen i Grenoble. Magnar Solberg er æresmedlem av det lokale idrettslaget Sokna og av trondheimsklubben Freidig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.