Marcus Aemilius Lepidus var en romersk aristokrat, politiker og caesarianer, kjent som medlem av det andre triumvirat og dermed også å ha bidratt til republikkens fall.
Lepidus tilhørte en prominent romersk slekt og faren med samme navn var en navngjeten politiker som hadde slått seg opp under Sulla, men som endte på feil siden av stridighetene etter ham og ble nedkjempet av Catulus.
Lepidus var tilhenger av Julius Caesar og som pretor i 49 fvt. medvirket han til at Caesar ble valgt til diktator. Lepidus steg i gradene og ble valgt til konsul i 46 fvt. og deretter utpekt til Caesars militære stedfortreder (magister equitum). Etter mordet på Caesar i 44 fvt. kontrollerte han store deler av hæren og støttet Marcus Antonius i kampen mot drapsmennene og forkjemperne for republikken. Denne sikret til gjengjeld Lepidus rollen som pontifex maximus etter Caesar, en posisjon han hadde til sin død.
Da Lepidus og Antonius slo seg sammen med Octavian i 43 fvt., dannet de det andre triumvirat og innledet borgerkrigen mot republikanerne. Lepidus spilte en mindre rolle i selve borgerkrigen og ble gradvis skjøvet vekk fra begivenhetenes sentrum av de to andre triumvirene. Fra 41 evt. ble han satt i spissen for de nord-afrikanske besittelsene. Herfra forsøkte han å sikre seg kontrollen over Sicilia under kampene Octavian hadde innledet mot Sextus Pompeius i 36 evt. Han ble imidlertid utmanøvrert og soldatene hans endte med å gå over til Octavian. Han fikk beholde livet og posisjonen som yppersteprest, men ble ellers beordret av Octavian til å leve i eksil som privatmann resten av livet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.