Maurice Blanchot var en fransk forfatter. Han var særlig opptatt av språkfilosofi og av problemene omkring litterære verks tilblivelse og forholdet mellom litteratur og etikk. Dødsbevissthet er et gjennomgående trekk i forfatterskapet. Han la også vekt på at omgangen med litteratur kan sammenlignes med vennskap.
Blanchots litterære essayer, Lautréamont et Sade (1949), L'Espace littéraire (1955), Le Livre à venir (1959) og L'Ecriture du désastre (1980), har hatt stor innflytelse på en rekke av etterkrigstidens franske forfattere og filosofer.
Blanchot skrev også romaner og fortellinger i en form som er beslektet med nyromanen, men likevel utviklet uavhengig av denne retningen. Blant hans skjønnlitterær bøker kan nevnes Thomas l'Obscur (1941), L'Arrêt de mort (1948; norsk oversettelse Dødsdommen, 2001), Le dernier Homme (1957), L'Attente l'oubli (1962), L'Entretien infini (1969) og Pour l'amitié (1996). På norsk foreligger også Innriss. Essays i utvalg (1996).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.