Jansson skrev fra 1954 en avistegneserie i stripeformat fra Mummidalen. Stripene hadde internasjonal utbredelse gjennom et samarbeid med Associated Newspapers og gikk på det meste i 120 aviser og 40 land.
Jansson skrev og tegnet serien i de første sju årene. Deretter ble den overtatt og videreført av hennes bror Lars Jansson helt til serien ble avsluttet i 1975.
Tegneserien hadde form av en daglig stripeserie, men var samtidig bygget opp med sammenhengende historier som hadde tre måneders varighet. Noen av disse tegneserie-historiene la senere grunnlag for nye bøker, mest tydelig i «Den farliga vintern» som ble til Trollvinter, og «Mumin och havet» som ble til Pappaen og havet. På oppfordring fra den britiske redaktøren Charles Sutton ble tegneseriene rettet mot et litt mer voksent publikum enn bøkene. Dette var medvirkende til at de fire siste mummibøkene i stor grad oppfattes som allaldersbøker eller tvetydige barnebøker/voksenbøker.
Trollvinter (1957) er kanskje den mest vellykkede romanen blant bøkene, som roman betraktet. Den har en strammere form og en mer bevisst psykologisk utvikling hos hovedpersonen. Mens mummiene sover gjennom vinteren, våkner Mummitrollet alene og utforsker en verden som er ny for ham. Gjennom alt som skjer, vokser Mummitrollet ut av barndommen og framstår som en modnere karakter. Et råd fra Too-tikki til Mummitrollet kan sees som en nøkkelsetning i boka: «Allting er meget usikkert, og det er nettopp det som beroliger meg.»
Novellesamlinga Det usynlige barnet (1962) er noe mørkere enn de tidligere bøkene, og like mye rettet mot voksne lesere. Tittelnovellen, om Ninni som trenger å bli behandlet med respekt og omsorg for å bli synlig, er en gripende moralsk fabel, mens «Filifjonka som trodde på katastrofer» er en karikatur og studie i personlighetstrekk. Novellen «Grantreet» er en populær og ofte gjenfortalt historie om mummienes første møte med juletradisjoner.
Pappaen og havet (1965) er et reiseeventyr, men også en vemodig historie om en familie og et ekteskap som knaker i sammenføyningene. Mummitrollet og foreldrene oppsøker et tilsynelatende forlatt fyrhus på ei lita øy, for å følge opp farens eventyrlyst.
Sent i november (1970) er en melankolsk avskjed med mummiverdenen. I denne boka er mummifamilien fraværende – men fremdeles veldig tilstede i alles bevissthet når familiens venner er samlet i Mummihuset for oppbrudd og avskjed. Boka har også en biografisk lesemåte: Jansson tok avskjed med det barndommens rike som mummiene representerte for henne, i og med at mora hadde dødd tidligere det samme året
De to siste bildebøkene fra Mummidalen viser igjen spennvidden og paradoksene i dette barnebokuniverset. Den farlige reisen (1977) skildrer en forvirrende reise gjennom et kaotisk landskap, mens fotobildeboka Skurken i Mummihuset (1980) er et lekent overskuddsprosjekt fra en trygg verden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.