Nedlegging av kjernekraftverk er avvikling og demontering av et kjernekraftverk til et nivå der det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak for å beskytte omgivelsene mot radioaktivitet. Dette innebærer opprydding av radioaktivt materiale og eventuelt riving av anlegget. Etter at kraftverket er nedlagt, skal det ikke lenger representere noen radiologisk fare, slik at konsesjonsinnehaveren ikke lenger er ansvarlig for kjernesikkerheten. Nedlegging av kjernekraft blir også omtalt som dekommisjonering.
Faktaboks
- Også kjent som
-
dekommisjonering
Alle kraftverk har en begrenset levetid, og etter denne er det ikke lenger anses som økonomisk eller teknisk fordelaktig med fortsatt drift. De tidligste kjernekraftverkene ble konstruert med tanke på en levetid på 30 år. Likevel har mange av dagens kraftverk passert denne grensen. Det har nemlig vist seg at det kan lønne seg å oppgradere et eldre kraftverk framfor å nedlegge det, slik at levetiden nå kan gå opp mot 60 år. Nyere kraftverk konstrueres for en levetid på 40–60 år.
Så langt er cirka 100 kommersielle kjernekraftverk nedlagt, i tillegg til en rekke forskningsreaktorer og prototyper. Nedlegging av kjernekraftverk er mer komplisert enn nedlegging av andre typer kraftverk. Det skyldes at deler av kraftverkets komponenter har blitt utsatt for sterk ioniserende stråling over lang tid og dermed selv blitt radioaktive. Det er med andre ord ikke nok å rive kraftverket, man må i tillegg skjerme radioaktivt forurenset materiale fra omgivelsene i lang tid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.