Oddbjørn Hagen

Hagen vokste opp i et rikt skimiljø i Ytre Rendal. Hans far deltok i Holmenkollen med pen plassering på 18 kilometer i 1912, og fem av Oddbjørns yngre brødre leverte også fine prestasjoner i skisporet. Både Arvid og Eldar fikk premier i Holmenkollen, og Eldar ble også norsk mester i skistafett.

Oddbjørn Hagen viste tidlig talenter utenom det vanlige. Som hopper i gutteklassen ble han kretsmester for Sør-Østerdal, og som litt eldre hevdet han seg som femmilsløper før han stod frem som verdens fremste kombinertløper. Han fikk henholdsvis VM- og OL-gull tre år på rad i denne klassiske grenen – en helt unik prestasjon. Både i 1929 og 1930 fikk han pene plasseringer i Holmenkollens 50 kilometer. I 1929 ble han også tredjemann i det kombinerte langrennets B-klasse. Hans første møte med selve Holmenkollbakken endte imidlertid med fall.

I begynnelsen av 1930-årene flyttet Oddbjørn Hagen til Oslo, og fra 1932 var han medlem av Bækkelagets Sportsklubb, som han representerte resten av sin karriere.

Etter en fin plassering under langrennet i Holmenkollen i 1931 ble det et nytt fall, men i 1932 ble Hagen tildelt sin første kongepokal fra dette rennet. Denne bedriften kopierte han i 1934 og 1935, men falt i hoppbakken etter en soleklar seier i langrennet i 1933. I årene 1932–1936 vant han Kollens 18 kilometer fem ganger på rad, en prestasjon han er alene om i skihistorien. Det siste året gikk kombinertløperne sammen med spesialistene, og han vant rennet totalt, over et halvt minutt foran Annar Ryen, men tapte for Olaf Hoffsbakken i kombinert.

Tidligere samme vinter vant imidlertid Hagen OL-gull foran Hoffsbakken i Garmisch-Partenkirchen. Da satte han også kronen på verket ved å vinne kombinert i tre internasjonale mesterskap på rad. Han innledet med seier i verdensmesterskapet i Sollefteå i 1935 og kopierte bedriften i Vysoké Tatry året etter. Under de vanskelige forholdene i Sollefteå stod han i en klasse helt for seg selv. I Vysoké Tatry ble det, foruten gull i kombinert, sølv på 18 kilometer og i stafett, og bare et uhell i sprintlangrennet hindret ham i å ta gull også der. I Garmisch-Partenkirchen ble det også sølv både på 18 kilometer og i stafett.

Merkelig nok fikk Hagen aldri ting helt til å stemme i norgesmesterskapene i kombinert, men han hevdet seg til gjengjeld stort på 30 kilometer, som han vant både 1934 og 1935. Da viste han på nytt at han også var en langdistanseløper av stort format.

Ellers vil kanskje mange huske Oddbjørn Hagen som den store stafettløperen. Han hadde en utrolig fighterevne og slo voldsomt til i dueller mann mot mann, blant annet i duellen mot Arthur Häggblad under VM i 1934 og på startetappen i Garmisch-Partenkirchen, men uhell og litt ujevne lagsammensetninger hindret ham i få internasjonalt gull i denne grenen.

I tillegg til tre kongepokaler fra Holmenkollen fikk Oddbjørn Hagen også kongepokal i Tistedalen i 1933 og i Gråkallen i 1935. I 1934 ble han tildelt Holmenkollmedaljen, en medalje han hadde fortjent etter å ha preget internasjonal skisport i en årrekke.

• skisport
• kombinert
• langrenn

• Per Jorsett: Norsk biografisk leksikon 2