Olaf Thrap-Meyer

Thrap-Meyer var elev på Statens Håndverks-og Kunstindustriskole i 1949–1955, under Chrix Dahl, Carsten Lien, Carl von Hanno og Finn Faaborg. Han studerte også på Statens Kunstakademi i 1952–1956 og under Stanley W. Hayter på Atelier 17 i Paris i perioden 1956–1959.

Thrap-Meyers debutarbeide på Høstutstillingen 1953, Bryggen (akvatint, 1953, Nasjonalgalleriet, Oslo), ble omtalt av kritikerne som en lovende fornyelse innen norsk grafikk. Motivet var figurativt, men med en stemningsbærende forenkling av formene i en velbalansert fordeling av sort, grått og hvitt.

Helt fram til slutten av 1960-årene brukte Thrap-Meyer til dels myke, avrundede former i sine landskaps- og bymotiver. Etter hvert lagde han mer abstrakte motiver med geometriske elementer. Bildene hans var tette og svarte med maleriske overganger fra svart til papirets hvite flater.

De kantete billedformene var resultatet av Thrap-Meyers interesse for mangfoldet i storbyens gater og arkitektur. Han arbeidet med radering, akvatint, litografi og tresnitt – de første årene mest i sort-hvitt, senere også i farger.

Thrap-Meyers malerier var fra begynnelsen av 1950-årene malt i olje. Ved siden av grafikken arbeidet han fra 1965 mer aktivt med malerier, først i akryl og fra 1970-årene også i tusj, akvarell og gouache. Maleriene har en delvis den samme faste, men spenningsfylte struktur som de grafiske arbeidene hans, men er som regel mindre strengt bundet av en svart konturkonstruksjon. De er også mer uttrykksfulle i farger og stofflighet.

Med utgangspunkt i svart-hvitt-grafikken er de tidlige malerier holdt i forsiktige og få dypstemte farger. Senere ble fargene friskere og mer dekorative og kunne av og til minne om glassmosaikk.

Utstillingen i Kunstnerforbundet 1973 ble dominert av Thrap-Meyers hovedmotiv, storbyen, gjerne opplevd om natten i en verden av utviskede konturer og opplyste vinduer. Bildene hadde en stemning av ro, noe som ble forsterket av den gjennomgående fargeklangen av blått og sort.

Menneskelige figurer i Thrap-Meyers abstrakte bilder anes bare som mykere former innen bystrukturene. Senere års arbeider er lett gjenkjennelige som landskaps-, by-, katedral- og havnemotiver, men uansett graden av abstraksjon, har Thrap-Meyers grafiske arbeider og malerier en abstrakt og av og til ornamental karakter.

• Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo under Carsten Lien, Chrix Dahl, Carl von Hanno og Finn Faaborg 1949–1953
• Statens Kunstakademi, Oslo under Aage Storstein 1953–1956
• Atelier 17, Paris under Stanley William Hayter 1956, 1958–1959

• Helga og Hans Reusch' legat 1954
• Statens 3-årige arbeidsstipend 1958, 1964, 1967
• Inger og Edvard Munchs legat 1963
• Knut Hamsuns legat 1975
• Statens garantiinntekt fra 1977
• Årlige besøk i København 1949–1963
• Studiereiser til England 1951
• Tyskland 1952
• Spania 1953
• Nederland og Belgia 1954
• Frankrike 1954, 1955, 1973, med studieopphold i Paris 1956, 1958, 1959, 1965
• Sverige 1955
• Jugoslavia 1958

• Stemmerett Bildende Kunstneres Styre
• Medlem Landsforeningen Norske Malere
• Foreningen Norske Grafikere, jurymedlem 1963, varamedlem utstillingsjury 1974
• Medlem Den faste Jury 1964–1966, 1970–1972

• kunsthistorie
• grafikk
• grafikk – historikk