Ole Lian var en norsk fagforeningsleder og politiker for Arbeiderpartiet. Gjennom sin nøkkelstilling som formann i Landsorganisasjonen og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre øvde han en årrekke stor innflytelse på arbeiderbevegelsens politikk.
Lian var først sjømann, senere typograf og fra 1903 formann i Norsk Centralforening for Bogtrykkere. Fra 1907 til sin død var han formann i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (senere LO). Som LO-formann var han medlem av sentralstyret i Det norske Arbeiderparti og nestformann i partiet i perioden 1912–1918. Fra 1916 til 1921 var han stortingsmann for Oslo (Grünerløkka krets).
Lian bekjempet først den radikale retningen innenfor fagbevegelsen (Fagopposisjonen), men søkte i stridsårene omkring 1918 å innta en meglende holdning. Han ønsket å hindre splittelse i fagorganisasjonen og brudd mellom Landsorganisasjonen og Arbeiderpartiet. Etter den nye retningens seier på landsmøtet våren 1918 fikk han i stand samarbeid mellom den nye ledelsen og Landsorganisasjonen.
Under brytningene omkring tilslutningen til Komintern ønsket Lian tilslutning uten brudd med den andre internasjonale. Han medvirket til at LO meldte seg ut av Amsterdam-internasjonalen i 1922, men arbeidet senere for en tilnærming til den danske og svenske fagbevegelsen for dermed å knytte forbindelsen med Amsterdam-internasjonalen på ny.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.