Robert Fico

Robert Fico er utdannet jurist og var tidligere ansatt ved det Slovakiske vitenskapsakademi (SAS).

Fico har vært leder av det sosialdemokratiske partiet Smer (Retning) siden oppstarten i 1999. Smer ble opprettet gjennom en sammenslåing av tre sosialdemokratiske partier. Han var kandidat ved presidentvalget i mars 2014. Ved første valgomgang 15. mars fikk han størst oppslutning av kandidatene med 28 prosent, men tapte andre valgomgang den 29. mars mot Andrej Kiska med 41 prosents oppslutning.

Partiet fikk 29 prosent av stemmene ved parlamentsvalget i Slovakia juni 2006 og fikk med sine 50 mandater den største gruppa i Nasjonalrådet. Fico dannet en koalisjonsregjering basert på Smer, det populistiske Folkepartiet (ĽS-HZDS) og det nasjonalistiske Nasjonalpartiet (SNS). Samarbeidet med SNS var kontroversielt, og førte til at Smers medlemskap i Det europeiske sosialdemokratiske parti ble suspendert for to år.

Ficos første regjering reverserte en del av de upopulære tiltakene til den foregående konservative regjeringen. Blant annet ble differensierte momssatser gjeninnført og pensjonssystemet til dels tilbakeført til det offentlige. Det ble innført begrensninger i hvor mange ganger man kunne bli midlertidig ansatt uten å få fast ansettelse. Det viktige energitransportfirmaet Transpetrol ble tilbakeført til staten. Utenrikspolitisk tok Fico opp igjen en slovakisk tradisjon med vekt på gode forbindelser til slaviske land, som Russland og Serbia. Fico blir av og til omtalt mer som venstrepopulist enn som sosialdemokrat.

Ved valget i 2010 gikk Smer fram, men koalisjonen samlet mistet mandater. Fico måtte gå av som statsminister, men ved valget i 2012 fikk Smer 44,4 prosent oppslutning og reint flertall i Nasjonalrådet. Siden 2012 ledet Fico en regjering bestående av medlemmer av Smer samt partiløse. Han markerte seg som skeptisk til deler av EUs politikk, blant annet i saken om krisehjelp for Hellas og kvotefordeling av migranter. Hans regjeringer har balansert mellom en forsonlig tone overfor Russland i Ukraina-krisen og støtte til regjeringen i Kiev.

Etter valget i mars 2016 fikk Fico igjen oppdraget med å danne regjering. Fire partier inngikk i koalisjonsregjeringen ledet av ham. Partiene som inngikk i koalisjonen, var Smer, det nasjonalistiske SNS, det ungarsk-etnisk pregede Most-Híd og det konservative Sieť. Sammen hadde disse fire partiene 80 av de 150 plassene i Nasjonalforsamlingen. De fire partiene hadde tildels sterkt ulike programmer når det gjelder økonomi og etnisitet.

I mars 2018 gikk Fico av som statsminister. Bakgrunnen var drapet på journalisten Ján Kuciak og hans forlovede Martina Kušnírová i februar samme år. Kuciak hadde avslørt forbindelser mellom slovakiske topp-politikere og den calabriske mafiaorganisasjonen 'Ndrangheta og ble henrettet av kriminelle, sannsynligvis som en advarsel til andre grave-journalister. Fico ble anklaget for ikke ha gjort nok som regjeringssjef for å avverge denne typen drap og for selv å lede en korrupt regjering. President Andre Kiska utpekte etter Ficos avgang, Peter Pellegrini til statsminister. I likhet med Fico, kom Pellegrini fra partiet Smer, men opprettet sitt eget parti Hlas (Stemmen) i 2020.

Fico fortsatte som leder for partiet Smer etter at han gikk av som statsminister. Smer mistet både velgere og folkevalgte til konkurrenten Hlas, men holdt likevel stand som ett av landets største partier. Fico har opparbeidet et godt forhold til Ungarns statsminister, Viktor Orbán. De to deler syn blant annet på behovet for å sikre grensene mot illegale migranter og i motstanden mot LHBT-bevegelsen. Etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 (se: Ukraina-konflikten), har Fico markert seg som motstander av å sende våpen til Ukraina. Han støtter heller ikke de EU-sanksjonene som rammer Slovakia. Slovakia er ett av de europeiske landene som er mest avhengig av russisk gass og olje. Meningsmålinger etter invasjonen viste at at slovaker flest mente Ukraina har mer skyld i konflikten enn Russland.

Ved valget til nasjonalforsamlingen høsten 2023 ble Ficos parti, Smer, størst med i underkant av 23 prosent av stemmene. I oktober 2023 fikk Fico derfor i oppdrag å danne en ny regjering. Han samlet en flertallskoalisjon av Smer, Hlas og SNS. Fico stanset de statlige våpenleveransene til Ukraina og erklærte at Slovakia ikke ville godta noe ukrainsk NATO-medlemskap. Han tok også initiativet til lovendringer som ville gjøre straffene for korrupsjon mildere. Dette vekket sterk motstand i opposisjonen, som mente Fico hadde tette, men skjulte forbindelser med landets store kapitaleiere («oligarker»). Han tok også initiativ til sterkere regjeringskontroll med den offentlige allmennkringkasteren.

Etter at Fico ble skutt på åpen gate i mai 2024, tok visestatsminister Robert Kaliňák (Smer) over statsministeroppgavene.

• Slovakias samtidshistorie
• Slovakias politiske system
• statsministre i Slovakia