Sandar kirke er en kirke i Sandefjord kommune i Vestfold fylke. Kirken hører til Sandar sokn i Tunsberg bispedømme og forvaltes av Sandefjord kirkelige fellesråd. Sandar kirke er tegnet av arkitekten Hans Christian Lind og stod ferdig i 1792. Kirken ble vigslet samme år. Den har vernestatus som listeført kirke.
Sandar kirke ligger på en mindre forhøyning i landskapet der den avløste Sandeherred sogns lille stenkirke fra middelalderen. Kirken ble oppført i 1790–1791 både for landsognet og ladestedet Sandefjord som siden har vokst til by og omkranser kirke og kirkegård. Med Larvik grevskap som eier ble grev Christian Ahlefeldt-Laurvig byggherre for den nye kirken, mens sønnen Frederik fullførte den. Derfor finner man hans initialer F A L på grevestolen ved koret.
Kirken er en stor korskirke med tårnet plassert ved gavlen til nordøstre korsarm. Den er oppført i laftet tømmer som er flathugget innvendig og panelt med profilert tømmermannspanel på utsiden. Vinduene sitter i to etasjer der de øvre har segmentbueform oventil.
Korsarmenes gavler har store halvsirkelformete vinduer som røper klassisismens formspråk. Opprinnelig gjorde også tårnet det. Det ble bygget lavere med en lanternin med kuppel og vektergang rundt.
Dagens høyere og slankere nygotiske former stammer fra ombygging i 1868. Den nå hvitmalte kirken skal opprinnelig ha vært malt i en varm sandstenimiterende farge.
Koret fyller korsarmen i sydvest, mens interiøret domineres av to etasjes gallerier som løper rundt resten av kirken, med brystninger i tidens klassisistiske formspråk. På hjørnene ved koret, høyt på veggen, er prekestolen og den lukkete stolen for greven plassert vis å vis hverandre i balansert asymmetrisk utførelse. Vanligvis benyttes nå en ny og lavere prekestol.
Altertavlen er formet som en mektig barokk-klassisistisk portal der to korintiske søyler bærer en knekket gesims med segmentfronton. Dette arrangementet er kopiert fra Frederiks Tyske kirke (nå Christians kirke) i København, som ble innviet 1759, mens selve alterbildet kom til i 1807. Det viser korsfestelsen, malt av Fredrik Petersen i Tønsberg etter samme forlegg som hans ti år eldre altertavle til Sør–Fron kirke.
Korsarmene overdekkes av høye tønnehvelv. Benkene hadde opprinnelig dører og rektangulære vanger. De nåværende fra 1868 med svungne vanger har endret det for øvrig med godt bevarte interiøret. Ved oppmaling i 1929 fikk interiøret tilbake sine opprinnelige grånyanser. Belysningsarmaturen er fra 1930–1932, men utført i former fra 1700–tallet, tegnet av Domenico Erdmann.
Både utvendige detaljer og innredninger er blant de kvalitetsmessig beste man finner i denne periodens kirker i Norge, både med hensyn til utforming og snekkerarbeid. Kildene forteller at byggmester Horn sto for oppføringen og at byggmester Lind i det minste skal ha tegnet innredning og inventar etter hvert som byggingen skred frem. Denne Lind må ha vært den Hans Christian Lind som tegnet tollbod i Christiania i slutten av 1780-årene. Hans livsløp etter 1790 har vært ukjent. Han hadde vært elev under den store danske arkitekt C. F. Harsdorff ved kunstakademiet i København, der han fikk eksamensprisen Den lille gullmedalje i 1779. Det viser seg nå at han bodde lenge i Larvik og således kan ha vært den best utdannete arkitekten i Norge i en lang periode. Det bærer Sandar kirke preg av.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.