Seiji Ozawa var en japansk dirigent, en av de ledende i sin generasjon med en omfattende karriere i Europa, USA og Japan. Ozawa huskes blant annet for sitt lange samarbeid med Boston Symfoniorkester, hvor han var sjefdirigent fra 1973 til 2002.
Ozawa gjorde et stort antall plateinnspillinger av et bredt repertoar.
Ozawa ble født i det japansk-okkuperte Kina og kom til Tokyo som 9-åring. Han var en begavet pianostudent, men gikk over til å studere direksjon under læreren Hideo Saitō på Toho Gakuen-akademiet i Tokyo.
I 1954 vant Ozawa den internasjonale dirigentkonkurransen i Besançon i Frankrike. Han ble av Charles Munch invitert til Boston Symfoniorkester og til dette orkesterets sommerfestival Tanglewood, hvor han studerte med Munch og Pierre Monteux. Her mottok han Koussevitzky-prisen i 1960.
Ozawa hadde viktige læreår som assistent for Herbert von Karajan i Berlin fra slutten av 1950-tallet, og for Leonard Bernstein i New York i 1961–1963.
Ozawa gjorde sin debut som dirigent med New Yorkfilharmonien i 1961, og hadde sin første stilling som sjefdirigent for Toronto Symfoniorkester i 1965–1969. Han var sjefdirigent for San Francisco Symfoniorkester i 1970–1977, hvor han blant annet satte større verker av Hector Berlioz og Manuel de Falla på programmet.
Ozawas tid som sjefdirigent for Boston Symfoniorkester i årene 1973–2002 utgjør det sentrale kapitlet i karrieren. Ozawa møtte motstand da han ville skape en fyldigere strykerklang og innføre en sterkere tysk tradisjon. Men han ble etter hvert populær i Boston, og de 29 årene her er den lengste tiden noen har vært sjefdirigent for dette orkesteret.
Ozawa engasjerte seg i orkesterets sommersesong i Tanglewood, hvor den nye konsertsalen (innviet 1994) fikk navnet Seiji Ozawa Hall. Han ledet orkestret i en rekke kritikerroste innspillinger, med musikk av blant andre Maurice Ravel og Béla Bartók.
Ozawa dirigerte opera første gang i Toronto i 1965, i form av en konsertant fremførelse av Giuseppe Verdis Rigoletto. Karrieren som operadirigent begynte egentlig med forestillinger av Mozarts Così fan tutte ved Festspillene i Salzburg i 1969.
Ozawa ledet siden operaforestillinger ved Parisoperaen, La Scala i Milano og Wiener Staatsoper. Ved sistnevnte scene var han musikksjef i 2002–2010. I Paris ble Ozawa kjent med komponisten Olivier Messiaen, og i 1983 ledet han urfremførelsen av Messiaens opera Saint François d’Assise på Parisoperaen.
Ozawa ledet ofte konserter med japanske orkestre og dirigerte også opera i Japan. Han har fremført flere verker av japanske komponister, blant andre Toru Takemitsu.
Sammen med dirigenten Kazuyoshi Akiyama etablerte Ozawa i 1984 Saito Kinen-orkesteret (japansk, «Orkester til minne om Hideo Saitō»), som i 1992 ble fast orkester ved Seiji Ozawa Matsumoto Festival.
Ozawa etablerte i 2004 et årlig seminar for unge strykere, Seiji Ozawa International Academy Switzerland, i den sveitsiske byen Rolle. Blant lærerkreftene var Juilliardkvartettens grunnlegger Robert Mann og den japanske bratsjisten Nobuko Imai.
Ozawa dirigerte den fjernsynsoverførte Nyttårskonserten i Wien i 2002. Fra 2010 trappet han ned på grunn av sykdom. Forfatteren Haruki Murakami utga i 2011 boken Absolutely on Music: Conversations with Seiji Ozawa (engelsk utgave 2016), hvor Ozawa forteller om sitt arbeid med orkestre i USA, Europa og Japan.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.