Simon Gate

Gate kom til Orrefors i 1916. Sammen med glassblåseren Knut Bergqvist utviklet han den såkalte graal-teknikken, der glassposten påføres ett eller flere lag med farget glass, hvor dekoren graveres eller slipes fram. Emnet overtrekkes til slutt med et lag ufarget glass og gis ønsket form. I samarbeid og konkurranse med designeren Edward Hald og dyktige glassblåsere ved Orrefors formgav han en lang rekke serier og enkeltverk som bidro til svensk glassindustris internasjonale renommé.

Henrik Grosch som var leder ved Kunstindustrimuseet i Oslo hadde i 1916 sett en utstilling med Orrefors-glass på varehuset Nordiska Kompaniet i Stockholm. Han ble henrykt og inviterte følgende år til utstilling på museet. Etterpå vandret utstillingen til Vestlandske Kunstindustrimuseum. Kritikerne var positive og begge museer gikk til innkjøp av flere arbeider.

Parallelt med produksjonen av ekslusivt kunstglass i graal-teknikken utformet Simon Gate rimeligere hverdagsvarer. De fikk navnet Sandviks-glass, fordi de ble laget på Sandviks Glasbruk, et glassverk Orrefors ervervet i 1918. Gates rimeligere glass var i de første årene inspirert av venetiansk glasskunst. Glasset ble munnblåst, det var tynt og høyreist. Fargen på glasset var vanligvis brunt, blått og grønt, men det kom også i andre farger, deriblant gult, svart og klart glass.

Simon Gate kom også til å bli kjent for sine arbeider i gravert glass. Her kom samarbeidet med glassgravørene Gustaf Abels, Wilhelm Eisert og Arthur Diessener få stor betydning. Noen av de tidlige gravyrene ble utført på mindre former, som karafler. Men straks tegnet Gate egne former tenkt til spesielle motiver. Hans gravyrer var inspirert av antikkens klassiske skildringer med høy detaljering. Nakne kvinnekropper var et tilbakevendende tema. Et praktstykke var Pariserpokalen, utført i 1922, gitt som gave fra Stockholm by til Paris by samme år.

Verdensutstillingen i Paris 1925 med det franske navnet L'Exposition Internationale des Arts Décoratifs et Industrielles Modernes var viktig for kunsthåndverkets utvikling i Europa. Utstillingen huskes fremst for det eksklusive håndverket. For Orrefors ble det et veiskille. Deres kolleksjon fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Glasskunstnerne René Lalique og Maurice Marinot erklærte sin beundring. I tidsskriftet Art et Décoration skrev Léon Deshairs meget positivt om det eksklusive kunstglasset, men lot seg mest inspirere av den kunstneriske kvaliteten på bruksglasset. På utstillingen fikk Gate likeså gullmedalje.

Med årene fikk Orrefors tidvis kritikk for sitt glass med overdådige gravyrer. Kritikeren Tage Zickerman mente at dekoren ødela for glassets naturlige virkninger. Under andre halvdel av 1920-årene kan man spore en ny saklighet i Gates design, særlig med tanke på hverdagsproduktene for Sandviks Glasbruk. Med funksjonalismens gjennombrudd i anledning Stockholmsutstillingen 1930 begynte duoen Gate og Hald arbeide mer med tykt, bølgete krystallglass som resulterte i optiske virkninger.

Likevel kunne Gate ikke helt gi slipp på de graverte motivene, og fortsatte utvikle de for den tykkere krystallen. Samtidig jobbet han med sandblåste motiver på vaser og andre produkter.

Blant Gates dekorative oppdrag kan nevnes speil og belysningsarmatur for Stockholms konserthus sammen med Hald (1925) og gravert vindusglass for konserthuset i Göteborg (1935). Eksepsjonell er taklampen GD 9 i syreetset blått glass med gravert dekor og forsølvede beslag. Han utførte også oppdrag for flere kirker. Til Kvibergkapellet i Göteborg tegnet han et stort vindu, utført i sandblåst og gravert glass.

Simon Gate er representert på en rekke internasjonale design- og kunsthåndverksmuseer rundt omkring i verden.

• glasskunst
• kunsthåndverk og design i Sverige

• Orrefors Sandviksglas – produktkatalog fra 1934

• Bergan, Gunvor Øverland og Trinelise Dysthe (2003). Tingenes århundre : 1900–2000 : tiden, stilen, smaken, Gyldendal fakta
• Hald, Arthur og Erik Wettergren (1948). Simon Gate : Edward Hald, Svenska Slöjdföreningen / Norstedts
• Reihnér, Anders (1987). Sandviksglas : «Vackrare vardagsvara» 1918-1932, Orrefors Museum
• Ostergard, derek E. & Nina Stritzler-Levine (1996). The Brilliance of Swedish Glass, 1918–1939 An Alliance of Art and Industry, The Bard Graduate Center for Studies in the Decorative Arts / Yale University Press
• Herlitz-Gezelius, Ann Mari (1984). Orrefors a Swedish Glassplant, Atlantis