Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Offisielt navn
AS Skjærdalens Brug
Også kjent som

Skjærdalens Træsliberi; Skjærdalens Tresliperi; Skjærdalen Bruk

Forretningsadresse

Tyristrand, Ringerike, Buskerud

Stiftet
1882
Skjærdalens Brug
Skjærdalens Brug
Av /Norsk Papirkalender, 1918.
Skjærdalens Brug
Skjærdalens Brug
Av /Anno norsk skogmuseum.

Skjærdalens Brug var en norsk treforedlingsbedriftTyristrand i Ringerike. Bedriften ble grunnlagt i 1882 som tresliperi (lagt ned i 1931), og utvidet med papirfabrikk i 1906–1907. Fabrikken drev fem papirmaskiner og konverteringsavdeling for papirvarer, og den produserte blant annet servietter og silkepapir.

I 2007 ble fabrikken kjøpt opp av Andersens Emballasje & Design AS. I 2013 meldte selskapet oppbud, som førte til at fabrikken ble nedlagt.

Tresliperiet

Sagbruk hadde det ved Skjærdalen fra midten av 1600-tallet. Det var konsul Jens Gram som i 1882 tok initiativ til etableringen av det som senere ble Skjærdalens Brug. Han var den drivende kraften for utviklingen av Skjærdalens Brug fra et tradisjonelt sagbruk til en moderne treforedlingsbedrift. Treforedlingen ved Tyristrand kom i gang med etableringen av Skjærdalens Træsliberi i 1882.

Sliperiet ble anlagt ved elva Skjerva. Den årlige produksjonen var ved oppstarten på 1400 tonn tremasse. I 1884 ble produksjonen utvidet til 2400 tonn. Konsul Gram fortsatte ekspansjonen og sliperi nummer to ble anlagt i 1887, tre kilometer lenger opp i elva. Dermed var bedriften i stand til å produsere 2800 tonn tremasse i året.

I 1906 var bedriften utstyrt med to slipemaskiner og fem kokere. De fem kokerene var trolig et ledd i framstillingen av brun tremasse, brunslip, som krevde at veden ble oppvarmet på forhånd til 140–150 grader. Denne prosessen ga en sterk langfibret masse. I dette anlegget produserte bedriften 4500 tonn tremasse i året.

Det var en vanlig utvikling å starte som tresliperi for deretter å gå over til cellulose- og papirproduksjon. Skjærdalen fulgte nesten denne utviklingslinjen. Her gikk man direkte over til papirproduksjon i 1906/1907.

Papirfabrikken

Bruket brant ned i 1906. Det ble raskt gjenreist. Nytt tresliperi og sagbruk kom på plass. Det ble også satt opp papirfabrikk. Papirfabrikken bestod av én maskin som produserte brunt papir basert på bedriftens egen tremasse. Her var produksjonen i gang fra 1907. Maskinen hadde en kapasitet på 2000 tonn i året. Sagbruket ble også gjenreist etter brannen. Med installasjonen av papirmaskinen ble sagbruksvirksomhetens betydning redusert.

Skjærdalen ble fra da av forbundet med papir- og masseproduksjon. Bedriften gjennomgikk flere omstillinger og ombygginger fram mot første verdenskrig. Det ble imidlertid satset videre på kombinert drift med både tremasse- og papirproduksjon. Rundt første verdenskrig med en produksjon på 2000 tonn på én maskin, hadde bedriften 130 ansatte. Av de 130 ansatte var det 110 menn og 20 kvinner. Det ble for øvrig opprettet fagforening for de ansatte i 1912 under navnet Skjærdalens Brug fagforening.

Bedriften arbeidet imidlertid med planer for en sulfittcellulosefabrikk i 1914. Fabrikken var prosjektert inntil stedets kirkegård, noe som vakte negative reaksjoner. Det ble krevd naboskjønn, men skjønnet aksepterte konsul Grams planer. Dermed var det ingen formelle hindringer for at bedriftseieren kunne bygge et fabrikkanlegg med minst 60 meter høy pipe på stedet såfremt han sørget for at spillvannet gikk i lukket renne ned til Tyrifjorden. Anlegget ble aldri bygd.

Åtte år etter brannen gikk bedriften konkurs. I 1914 kom Karl Melbye inn som eier av fore- taket. Han tok over direktørstolen i 1915. Skjærdalens Brug ble fra 1915 et aksjeselskap med familien Melbye som hovedeiere. I over 90 år var Melbye-familien dominerende og drivende krefter i utviklingen av foretaket.

Med tissuepapir som nisjeprodukt

På 1930-tallet ble det tatt initiativ til omfattende utbygginger med full satsning på papir, såkalt tissuepapir. Råstoffet ble kjøpt inn utenfra. Maskinen kalt PM II ble installert i 1931. Produksjonen av det tynne silkepapiret, MF tissue, ble satt i gang. Maskinen hadde en årskapasitet på 2000 tonn. Denne papirkvaliteten ble blant annet mye brukt som gave- og innpakningspapir. Den opprinnelige tresliperivirksomheten opphørte samtidig som PM II ble installert.

Treforedlingsbransjen gjennomgikk omfattende omlegginger og omstruktureringer etter andre verdenskrig. Disse forandringene av arbeidsmetoder og maskiner innvirket ikke i like stor grad på Skjærdalens Brug. Produksjonen av silkepapir og andre finkvaliteter i et utpreget nisjemarked ble videreført med små forandringer av arbeidsmetoder og teknologi, men fabrikken ble utvidet en rekke ganger.

I 1964 installerte bedriften papirmaskinen som hadde vært i drift ved Vestfos Cellulosefabrik. PM II, som den ble kalt ved Vestfos, ble til PM IV ved Skjærdalens Brug. Maskinen var 50 år da den ble installert på Skjærdalen i 1964. Det ble også satt i gang nye maskiner i 1967 og 1974. Etter den siste nyinstallasjonen hadde Skjærdalens Brug seks papirmaskiner. På disse maskinene ble det blant annet produsert silkepapir, servietter, kjøkkenruller, toalettpapir og emballasjepapir for frukt, såkalt fruit wrap. I 1978 produserte Skjærdalen 14 000 tonn papir. Papirproduksjonen foregikk på fire maskiner.

Spesialkvalitetene ble til med hjelp av en teknologi som stilte store krav til maskinoperatørene. Selv om produktspekteret ble utvidet og omfattet mange kvaliteter, var silkepapiret, tissuen, som ble produsert på to maskiner i fabrikken, et særmerke for Skjærdalen siden oppstarten med silkepapir i 1931.

Bedriften klarte i store deler av etterkrigstiden å sysselsette rundt 200 personer. Så sent som i 1986 var det 195 arbeidere ved Skjærdalens Brug. Den store endringen inntraff på 1990-tallet, da arbeidsstyrken ble betydelig redusert. I 2002 var det 85 som hadde sitt daglige virke der.

Ved inngangen til 2000-tallet var det fortsatt 85 som hadde sitt daglige virke ved Skjærdalens Brug. I denne perioden ble økonomien stadig vanskeligere. Kinesiske konkurrenter med lave produksjonskostnader hadde oppnådd en kvalitet og leveringspunktlighet som utfordret Tyristrand-bedriften i Storbritannia, som var det viktigste eksportmarkedet. Det lettet ikke fabrikkens situasjon at energikostnadene steg, og at eierselskapet hadde gjort betydelige aksjeinvesteringer som tapte seg dramatisk i verdi i den nedgangskonjunkturen som fulgte terrorhandlingene i New York i 2001. I 2006 ble silkepapirmaskinen stanset, men serviettproduksjonen fortsatte med bare 16 ansatte.

Høsten 2007 – da Skjærdalens Brug skulle ha feiret 100-årsjubileum – nektet bedriftens bankforbindelse videre kassakreditt på grunn av røde regnskapstall. Virksomheten ble imidlertid reddet ved at grossistfirmaet Andersen’s Emballasje & Design AS i Flekkefjord, som så muligheter i at fabrikken på Tyristrand fortsatt hadde om lag to tredeler av serviettleveransene på det norske markedet. Produksjonen ble videreført under navnet Skjærdalens AS. Etterspørselen etter serviettene var fortsatt god, men prisene i markedet var lave. I 2013 gikk morselskapet Andersen’s Emballasje & Design konkurs, og denne gangen fant man ingen som var interessert i å overta serviettfabrikasjonen. Dermed måtte de siste 12 ansatte forsøke å finne seg annet arbeid.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Buskerud Amt Jubilæumsskirift 1814–1914. Drammen, s. 300–301.
  • Heieren, Reidar: «Et eventyr på tynt papir», 2 sider. Omtale av Heierens film om Skjærdalens Brug.
  • Kaldal, Ingar 1989: Papirarbeidernes historie. Norsk Papirindustriarbeiderforbund 1913–1988. Oslo, s. 585.
  • Sørstrøm, Raymond 2002: Skjærdalen – Stedet og bedriften ved Skjærdalselva på Tyristrand. Skjærdalens Brug fagforening. Tyristrand.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg