Stanisław Ignacy Witkiewicz

Stanisław Ignacy Witkiewicz var en polsk dramatiker.

Han utdannet seg til maler ved kunstakademiet i Kraków, og studerte samtidig filosofi. Under første verdenskrig kjempet han på russisk side, og vendte hjem i 1918. Han malte først abstrakt, senere portretter, og skrev også kunstteoretiske verker, der han utviklet sin lære om «Den rene form», og filosofiske avhandlinger om ontologi.

Men det er som dramatiker han har fått varig betydning. Her var han langt forut for sin tid, og skapte det absurde teater lenge før dette var blitt et anerkjent begrep. De fleste av hans cirka 30 dramaer ble til i 1920-årene, men ble bare sporadisk oppført, og først i 1950-årene fikk han sitt gjennombrudd. Blant hans mest kjente verker kan nevnes Tumor Mózgowicz (1921), En tohodet kalvs metafysikk (1921), Vannhøna (1922; oppført på Nationaltheatret i 1991), Moren (1924), Den gale og nonnen (1926, oppført på Det norske teatret i 1988) og Skomakerne (1934).

Witkiewicz skrev også flere romaner, blant annet Farvel til høsten (1927) og Umettelighet (1930). I likhet med mange av skuespillene er de gjennomsyret av et dypt pessimistisk syn på den europeiske sivilisasjonens fremtid. Han begikk selvmord ved utbruddet av andre verdenskrig.