Svarstad kirke

Svarstad eller Lardal kirke inngår i jordbrukslandskapet i Lardal. Kirkestedet er gammelt. Den tidligere kirken på stedet var en stavkirke viet til St. Olav. Den er første gang nevnt i et diplom fra 1359. Fra stavkirken stammer to portalplanker og enkelte andre dekorerte deler datert til 1200-tallet. Etter reformasjonen ble Svarstad kirke hovedkirke i området. I 1631 ble det klaget over at kirken var «meget for lidenn, saa Allmuenn och Menigheden med Stoer besuerlighed och Trengsell schulle der[...]inden forrette Guds Tienniste». I 1651 betalte man en byggmester for å undersøke «om den staar til at forbedre», men resultatet ble en ny kirke.

Kirken fra 1657 ble bygd som en langkirke med takrytter over skipet. Både bygningsdeler og inventar fra den tidligere kirken ble gjenbrukt. Kirken er orientert med koret mot øst. På 1800-tallet ble det bygd til et våpenhus i to etasjer ved vestenden av skipet og et sakristi ved østenden av koret.

Veggene i skipet og koret er av laftet tømmer. Ifølge en beskrivelse fra 1659 var det 27 omfar i skipet og 23 i koret. Trolig var gavlene ikke laftet. De utvendige veggene var «Syd med boer, oc Tierbred». Riktignok manglet det bordkledning på enkelte sider av kirken i 1659, men den skulle etter planen komme på plass neste sommer. Innvendig ble tømmerstokkene flattelgjet, og de synes opprinnelig å ha stått umalt. De malte dekorasjonene med pilastre og draperier på en lys rød veggfarge er av 1700-tallstype.

Hovedinngangen er i vestveggen, men det er også en tidligere døråpning i sørveggen. Når det i beskrivelsen fra 1659 heter at det var «3 Dør» bak i skipet, kan det ha vært en dobbeltdør i vestportalen og en enkeltdør i portalen mot sør. Foran vestportalen kan det dessuten ha vært et våpenhus. De gjenbrukte blyglassvinduene var begrenset til sørveggene i skipet og koret. I 1659 var det satt inn to gamle vinduer i skipet og to i koret.

Ifølge beskrivelsen var kirken godt «Funderet». Under bygningen er deler av den opprinnelige grunnmuren av bruddstein bevart. I både skipet og koret ble det lagt nytt plankegulv. I 1659 var koret «himelet, med den gammell Himmeling», mens det delvis var lagt ny himling i skipet.

Den opprinnelige takkonstruksjonen kan ha vært sperrebind med relativt bratt takvinkel. Til sperrene var det festet bord som dannet underlag for takstein. I 1659 var både skipets og korets tak tekket med takstein. Bare på nordsiden av skipet lå bordtaket ennå ubeskyttet.

På taket over skipet sto det opprinnelig en takrytter med underbygg av bindingsverk kledd med bord. I 1659 hadde kirken «En Smuck Sirlig Taarn». I underbygget var det klokkestue. I kirken er det i dag en klokke fra 1562, som trolig stammer fra den tidligere stavkirken, og som kan ha hengt i den tidligere takrytteren. Tårnhetten på underbygget var understøttet av midtmast og sperrer og tekket med bord. Til hetten var det festet et spir med «en Stoer kaaber Haane».

Slik kirkerommet nå står, med de restaurerte dekorasjonene på veggene, er det sterkt preget av 1700-tallet. Men også viktige deler av inventaret fra 1600-tallet er bevart. De viktigste forskjellene er kanskje det avdempete lyset, som på 1600-tallet kom fra blyglassvinduene, og skilleveggen som høyst sannsynlig sto mellom skipet og koret.

I koret var alteret trolig en enkel trekonstruksjon. Til den opprinnelige altertavlen kan det ha hørt en baldakin, siden også «Himmelingen offuer Alter Tafflen» ble overført til den nye kirken. Den eksisterende altertavlen skal være laget rundt 1664. Den er i tre etasjer, med malte dekorasjoner og snekkerdetaljer i såkalt Jarlsberg-renessanse. Det er usikkert om det opprinnelig var alterring.

I koret står det dessuten en rikt dekorert baldakin som er datert til samme tid som altertavlen, og som kan være en del av den opprinnelige skriftestolen. Også superintendenten og prosten kan ha sittet samme sted når de visiterte kirken. I tillegg var det en benk for presten og en for klokkeren. Ifølge beskrivelsen fra 1659 var det satt inn tre gamle stoler i koret, «nemblig Bispens, Prestens, och Klockerens».

På nordveggen i koret er det hengt opp en minnetavle for en sogneprest og hustruen som begge døde i 1665. En annen tavle regner opp prestene fra reformasjonen og fram til 1777.

Også den første prekestolen ble overført fra den tidligere kirken. Sannsynligvis har den hatt lydhimmel, siden «Kronen offuer Predick Stollen» fulgte med. Den eksisterende prekestolen med lydhimmel, i det sørøstre hjørnet av skipet, er fra samme tid som altertavlen. På sidene er det malte bilder av evangelistene.

Skipet fikk benker på hver side av midtgangen, der kvinner og menn kan ha sittet på henholdsvis nordsiden og sørsiden. Trolig ble benkene bekostet av den enkelte gård. Ved enden av skipet var det dessuten «en Papeltur for VngDomen». Apostlene på fronten til vestgalleriet skal være malt i 1780-årene. Under hver apostel er det et kort skriftsted. Et annet galleri ble tidlig satt opp langs nordveggen i skipet.

Også «den gamell Fundt» som ble overført til den nye kirken, kan ha vært plassert i vestenden av skipet. Det samme gjelder den eksisterende døpefonten med himmel, som kan ha kommet til i forbindelse med endringene i kirkerommet på 1700-tallet.

I samme periode ser det ut til at veggene ble dekorert, og at kirken gjennomgikk vanlige utbedringer og reparasjoner. I 1705 ble det betalt for nye messeklær, og året etter for et lass takstein som blant annet skulle til Svarstad kirke. Tidligere var kirken eid av greven av Jarlsberg. I 1764 ble den solgt til menigheten.

I 1829 fikk kirken en ny klokke. I 1866–1867 gjennomgikk den en stor ombygging, da man bygde våpenhuset i to etasjer ved vestenden av skipet og sakristiet ved enden av koret. Både våpenhuset og sakristiet har vegger av bindingsverk. Samtidig fikk kirken ny utvendig bordkledning, og takvinkelen ble gjort slakere. Det ble også satt opp en ny takrytter med spiss hette. Til den er det festet spir med kule og utsmidde ornamenter. Innvendig ble det tilsynelatende satt inn nye benker. Veggene og deler av det gamle inventaret ble overmalt. Kirken fikk sitt første orgel i 1889.

I 1921 fikk Svarstad kirke nytt orgel. I 1950-årene ble kirken restaurert etter planer av arkitekt Ragnar Nilsen. I forbindelse med arbeidet ble prekestolen satt tilbake på sin gamle plass og benkene i skipet fornyet. En foreslått restaurering av det gamle korskilletkunne imidlertid ikke gjennomføres, siden det ikke var holdepunkter for hvordan det hadde sett ut. I 1952 fjernet menigheten på eget initiativ det gamle galleriet langs nordveggen i skipet. Fargerestaureringen av kirkerommet og inventaret ble utført av malerikonservatorene Per Gotaas og Finn Krafft. Senere er et krusifiks, som ble skåret i 1960-årene, hengt opp over korbuen. Det eksisterende orgelet på vestgalleriet er fra 1982. Da kirken igjen ble satt i stand i 1997, fikk den blant annet ny utvendig kledning. Sognekirken i Lardal ble gjenåpnet julaften 1997.

• kirke
• Larvik
• Tunsberg bispedømme