Tanzanias litteratur

Tanzanias skrevne litteratur har røtter tilbake til episke og religiøse dikt som er flere hundre år gamle. Disse var skrevet med arabiske skrifttegn, men på swahili. Det finnes også en lang muntlig tradisjon, som sammen med den skriftlige blant annet bestod av såkalte tenzis, som tok for seg store begivenheter som kriger og skifter i dynastier.

Dette var noe av grunnlaget for de tidlige eposene som ble skrevet på begynnelsen av 1900-tallet om motstanden mot den tyske koloniseringen av Tanganyika. Blant disse har vi:

• Hemed Abdallahs Vita vya Wadachi (Krigen mellom tyskerne og folket på kysten), skrevet ca 1905
• Abdul Karims Vita vya Maji Maji (skrevet ca 1912) om Maji Maji-oppstanden 1905–1907.

Motstanden ble brutalt undertrykt, og denne dikteriske tradisjonen var nesten glemt helt den ble videreført i verkene til blant annet Shabaan Robert, som er den fremste forfatteren på swahili.

Andre viktige navn innenfor swahilitradisjonen er:

• Amri Abedi
• Saadan Kandoro
• Akilimali

I tillegg må vi trekke fram lyrikerne Mathis E. Mnyampala, som skrev epos om Jesu liv, og Euphrase Kezilahabi, som skapte en moderne, mer åpen form for poesi. Han har også gitt ut romaner.

Det er blitt publisert relativt mange romaner og noveller på swahili, men det viktigste prosaverket er en stor tobindsroman av Aniceti Kitereza. Dette ble opprinnelig skrevet på språket kikerewe i 1920- og 1930-årene og senere oversatt til swahili av forfatteren selv.

Blant forfattere som skriver på engelsk, er det spesielt Abdulrazaq Gurnah som har blitt internasjonalt kjent, og som første tanzanianer mottok Nobelprisen i litteratur i 2021 «for sin kompromissløse og barmhjertige gjennomtrengning av kolonialismens følger og flyktningers skjebne i gapet mellom kulturer og kontinenter».