Tasmanhavet

Tasmanhavet er et havområde som ligger mellom Tasmania, sørøstkysten av Australia og New Zealand. Havet er en del av det sørvestlige Stillehavet, og grenser til resten av Stillehavet i sør og gjennom Cookstredet i øst. Havet grenser også til Korallhavet i nord og til Indiahavet gjennom Bass Strait i vest.

Havet er delt i det østlige Ny-Caledoniabassenget og det vestlige Tasmanbassenget av havryggen Lord Howe Rise. Det vestlige bassenget med dyp på 5200 meter, er betraktelig dypere enn det østlige, som har dyp på rundt 2000 meter. Havets areal er på omtrent 2,3 millioner kvadratkilometer.

Havsirkulasjonen i Tasmanhavet varierer med en årlig syklus mellom den vestlige og østlige delen av havet. Sirkulasjonen i den vestlige delen er dominert av Den østaustralske strøm, som driver varmt og næringsfattig vann inn i havet. Fra juli til desember blir denne strømmen svekket og det strømmer kaldt vann fra sør så langt nord som til Lord Howe Island (32° sørlig breddegrad). Grunnet denne årlige variasjonen i havtemperaturer vokser det ikke korallrev lenger sør i havet enn Lord Howe Island. Øst i havet består sirkulasjonen av en varmere strøm fra nordøst mellom januar og juni, mellom juli og desember dominerer en kaldere strøm gjennom Cookstredet i øst som består av subantarktiske vannmasser. Klimaet i havet er temperert i de sørlige delene, mens i nord er klimaet tropisk. Grunnet havets plassering i det sterke vestavindbeltet på sørlig halvkule (roaring forties) er området svært utsatt for hyppige stormer.

Havet er navngitt etter den nederlandske sjøfareren Abel Janszoon Tasman (1603–1659) som var den første europeer som utforsket området på 1640-tallet. Kystene rundt havet ble videre utforsket av europeere på 1770-tallet. I dag er havet hjem til handelsruter mellom New Zealand og Australia. De økonomiske ressursene i havet består hovedsakelig av fiske og petroleumsutvinning.