Torp Sandefjord lufthavn

Lufthavnen ved Sandefjord ble bygget i 1950, som en investering med tilskudd fra NATO – den gang under navnet Torp flystasjon. NATO, og spesielt USA, ønsket en flybase i Norge tilsvarende det Keflavik var blitt på Island.

Dwight D. Eisenhower, som var øverskommanderende for de allierte styrkene i Europa, samt hans nære medarbeider og etterfølger, general Matthew Ridgway, var pådrivere for at amerikanske fly og soldater skulle stasjoneres i Vestfold. Hensikten skulle være å styrke forsvaret av Norge, og i tillegg kunne komme raskt til unnsetning ved en krisesituasjon på det europeiske kontinentet.

I 1951 mottok regjeringen Oscar Torp en skriftlig henvendelse fra general Taylor ved NATOs hovedkvarter, der det fremgikk at det var ønskelig med etablering av en NATO-base for et stort antall fly og flere tusen amerikanske soldater på Jarlsberg, eller annen flyplass på vestsiden av Oslofjorden.

I mai 1952 sendte regjeringen svar om at de ville be Stortinget se på en forandring av basepolitikken, for å imøtekomme ønsket fra NATO. Stortingets utvidede utenrikskomité sa imidlertid nei til denne endringen.

Oppbyggingen av Torp flystasjon ble betalt av NATO, men ble derfor aldri benyttet til sitt opprinnelige formål.

Torp flystasjon ble offisielt åpnet 2. juli 1956. Da kom to militære jetjagere av typer F-84 med majorene Riegels og Ebbesen ved spakene og landet presis klokken 11.00. Dette var de første flybevegelsene ved den nye flyplassen.

Allerede året etter åpningen av Torp flystasjon ba ordfører Fridtjof Bøe samferdselsdepartementet om å tillate sivil trafikk ved flyplassen. Dette ble innvilget, og 24. oktober 1957 ble det avholdt konstituerende generalforsamling i det nye andelslaget Torp flyplass.

15. oktober 1959 ble den nye sivile driften av flyplassen åpnet, ved innvielse av nytt ekspedisjonsbygg og flytårn. Den sivile trafikken var såvidt startet opp, ved at Fred Olsens flyselskap allerede i 1958 hadde landet med et DC-3 på charterflyvning. Dette gjentok de også i april 1959.

I årene som fulgte kom det flere etableringer ved flyplassen, med blant annet flyskole og stadig flere charterflyvninger, uten at det ble den store trafikkveksten man hadde håpet på. I 1980 var trafikktallene såvidt passert 8000 reisende.

I 1984 begynte det å svinge oppover for Torp. Da etablerte Norsk flytjeneste AS linjetaxirute til Stavanger lufthavn, Sola, i tillegg til at Busy Bee – et datterselskap av Braathens SAFE – etablerte seg med ruter til Stavanger, Haugesund og Bergen. Etter dette vokste flyplassen raskt, og i 1987 passerte man 100 000 reisende passasjerer.

Norsk flytjeneste AS (tidligere Vestfoldfly AS), som var etablert ved flyplassen, ble i 1985 overtatt av AS Kosmos, og skiftet navn til NorskAIR. I 1989 ble dette flyselskapet overatt av Widerøes flyveselskap AS, og med Widerøes etablering av Widerøe NorskAIR og dets inntog på flyplassen kom oppsvinget mange hadde håpet og ventet på. Ruter fra Sandefjord til København og London kom igang, samt at charterselskaper etablerte faste avganger til Gran Canaria.

Widerøe NorskAIR etablerte et nærmere samarbeid med SAS, og fusjonerte etterhvert inn i Widerøes flyveselskap AS. Dette medførte utskifting av flytyper, og en satsing mot større fly.

I 1997 etablerte Ryanair seg på Torp, med rute mot London lufthavn, Stansted. Dette, sammen med nedleggelsen av Oslo lufthavn, Fornebu i 1998 førte til en kraftig vekst for Sandefjord lufthavn, Torp.

I 2017 var Torp den lufthavnen i Norge som hadde størst trafikkvekst, og det var kun Gardermoen og Bergen/Flesland som dette året hadde større utenlandstrafikk enn Torp.

I 2018 flys det ruter ut fra flyplassen til cirka 25 utenlandske destinasjoner, samt til de største byene innenlands i Norge. I tillegg til dette opereres det en vesentlig chartertrafikk ved flyplassen.

I september 1994 kom Torp i mediebildet i forbindelse med et bankran i Larvik. På morgenen 28. september ble Østre Halsen postkontor ranet for cirka 1,5 millioner kroner. En stor politiaksjon ble iverksatt, og i løpet av aksjonen klarte de svenske ranerne å ta et ektepar og to politibetjenter som gisler. De satte krav om løsepenger, samt et fly for å bli fraktet ut av landet.

Politiet ønsket å få beredskapstroppen på plass, og halte ut tiden, hovedsakelig ved å opplyse at penger og fly skulle ordnes, men at dette tok noe tid. Ranerne og gislene forflyttet seg mot Sandefjord lufthavn, Torp, der politiet hadde ryddet unna all annen aktivitet.

Morgenen 29. september tok ranerne politiets forhandlingsleder i aksjonen som nytt gissel, og forlangte mer penger og iverksettelse av flyvning. De satte en tidsfrist for dette, og oppga at de ville skyte ett og ett gissel dersom kravene ikke ble innfridd.

Politiets beredskapstropp var nå ankommet, og fikk – for første gang i norsk fredstid – ordre om å skyte og drepe. Kun kort tid før ranernes frist utløp, gikk beredskapstroppen til aksjon. Først ble den ene raneren skutt i hodet og drept av en skarpskytter, og deretter ble en politibil brukt som rambukk mot ranernes bil. Væpnede polititjenestemenn løp til og fikk trukket ut gislene og den gjenlevende raneren. Ingen av gislene ble fysisk skadd under aksjonen.

• ICAO flyplasskode: ENTO
• IATA flyplasskode: TRF
• Betjening: ATC (Air Traffic Control
• Rullebane (TODA): 2859/2939
• Høyde: 86 meter over havet

• lufthavn
• flyplass

• Torp Sandefjord lufthavn

• Tjomsland, Audun. Høyt spill om Torp. 2005