Zinaida Greceanîi

Zinaida Greceanîi, moldovsk politiker og statsminister fra mars 2008 til september 2009. Greceanîi var mangeårig medlem av kommunistpartiet, men meldte seg ut i november 2011.

Zinaida Greceanîi er utdannet som økonom fra Universitetet i Chişinău. Til 1994 hadde hun forskjellige stillinger i fylkesadministrasjonen i Briceni. Fra 1994 til 2000 arbeidet hun i Finansdepartementet. I 2000 ble hun statssekretær og i 2002 finansminister. Fra 2005 var hun første visestatsminister. I mars 2008 ble hun Moldovas første kvinnelige statsminister.

Greceanîi var kommunistpartiets kandidat til presidentvalget i 2009 etter Vladimir Voronin, som hadde sittet to sammenhengende perioder og ikke kunne gjenvelges. Den nye presidenten skulle vært utpekt av det parlamentet som ble valgt i april 2009. Men selv om kommunistene fikk flertall i parlamentet, var ikke flertallet stort nok til å avgjøre presidentvalget (krav om tre femtedelers flertall). I samsvar med grunnloven ble det derfor skrevet ut nyvalg. Valget ble avholdt 29. juli 2009, og ved det valget mistet kommunistene flertallet. Greceanîi fortsatte som fungerende statsminister til 10. september 2009.

Sammen med to andre kommunistiske deputerte, blant dem Igor Dodon, meldte Greceanîi seg i november 2011 ut av Kommunistpartiet og gikk inn i «Sosialistenes parti i Moldova», et lite parti som da ikke var representert i parlamentet. Ved parlamentsvalget 30. november 2014 ble imidlertid partiet under Igor Dodons ledelse størst. Greceanîi stod øverst på partiets liste. Ved lokalvalgene i juni 2015 stilte hun som sosialistpartiets kandidat til borgermesterstillingen i hovedstaden Chişinău og ble både i første og annen valgomgang knepent nummer 2 etter den sittende borgermester Dorin Chirtoacă fra det liberale partiet.

I desember 2016 ble Greceanîi valgt til leder av Sosialistenes parti i Moldova etter Igor Dodon, som i november gikk av som partileder etter å ha blitt valgt som president i Moldova. Etter parlamentsvalget i februar 2019 ble hun i juni valgt som parlamentspresident gjennom et samarbeid mellom Sosialistpartiet og den vest-vennlige alliansen ACUM mot regjeringspartiet Det demokratiske partiet. ACUM fikk samtidig Maia Sandu som statsminister. Ingen av disse valgene ble anerkjent av Konstitusjonsdomstolen, som påstod at det nye parlamentet hadde oversittet fristen for å danne ny regjering etter valget i februar, og at det derfor i stedet måtte utskrives nyvalg.