Maia Sandu

Sandu studerte ledelsesfag i Chișinău ved Akademiet for økonomiske studier fra 1989 til 1994. I 1998 oppnådde hun en mastergrad i internasjonale forbindelser ved Akademiet for offentlig administrasjon i Chișinău.

I 2010 tok hun en mastergrad i offentlig administrasjon ved Harvard University. Fra 1994 til 1998 arbeidet hun i Finansdepartementet, og fra 1998 til 2005 i Verdensbankens stedlige kontor. Senere har hun arbeidet med programmer for økonomiske og administrative reformer. Fra 2010 til 2012 var hun rådgiver i Verdensbanken i Washington.

Fra 2012 til 2015 var Sandu undervisningsminister i Moldova og iverksatte flere reformer i utdanningssystemet. I 2014 erklærte hun sin tilslutning til Det liberal-demokratiske partiet, men uttalte senere at hun formelt ikke var medlem.

I regjeringskrisen sommeren 2015 ble hun utpekt som statsministerkandidat for de tre «europavennlige» partiene, som hadde et knapt flertall i parlamentet dersom de klarte å opptre sammen. Men Sandu stilte betingelser for å sikre at den reelle maktutøvelsen skulle være under kontroll av henne som statsminister. De gjaldt både sammensetningen av regjeringen og forholdet til andre statsinstitusjoner. Kamp mot korrupsjonen og en bedre forvaltning av statens inntekter var sentrale punkter for henne. Sandus kandidatur møtte etter hvert motstand fra koalisjonspartnerne, og i stedet ble Valeriu Streleț felles statsministerkandidat for Det liberal-demokratiske partiet, Det liberale partiet og Det demokratiske partiet. Han overtok som statsminister 30. juli 2015.

Maia Sandu ble ikke med i den nye regjeringen, som bare overlevde til slutten av oktober. Selv ga hun signaler om at hun ville trekke seg fra politisk arbeid. Men da regjeringskrisen etter avgangen til regjeringen Streleţ ennå ikke var løst til jul, lanserte hun i desember 2015 en ny politisk bevegelse, «I takt med Maia Sandu» (În pas cu Maia Sandu). Målet for bevegelsen var å danne et nytt politisk parti, der det allerede fra grunnleggelsen skulle tas konkrete skritt for å forebygge en korrupsjonskultur i partiet.

Det nye partiet ble grunnlagt våren 2016 med navnet «Handlings- og Solidaritetspartiet» (Partidul Acţiune şi Solidaritate, PAS). Forbokstavene i partinavnet danner ordet «pas», som kan bety både skritt og takt. Maia Sandu var en av kandidatene i presidentvalget 30. oktober 2016. Med 38,7 prosent av stemmene ble hun nummer to og gikk dermed videre til andre valgomgang 13. november, der hun møtte Igor Dodon fra Sosialistpartiet. Hun fikk da 47,6 prosent av stemmene mot Dodons 52,4 prosent.

Ved parlamentsvalget 24. februar 2019 ble hun valgt inn som representant for valgalliansen ACUM, et samarbeid mellom hennes eget PAS og et liknende parti ledet av Andrei Năstase. Valgresultatet gjorde at ACUM og Sosialistpartiet til sammen fikk flertall i parlamentet. Selv om de to grupperingene også da stod langt fra hverandre politisk, gjorde motstanden mot regjeringen Pavel Filip fra Det demokratiske partiet, og ikke minst motstanden mot partiets leder Vlad Plahotniuc, at ACUM og Sosialistpartiet inngikk et samarbeid. Følgen av det var at parlamentet 8. juni 2019 valgte Sandu til statsminister, et vedtak som kort etter ble erklært ugyldig av Konstitusjonsdomstolen. Valget av Zinaida Greceanîi fra Sosialistpartiet til parlamentspresident ble også erklært ugyldig.

Etter noen dager gav Det demokratiske partiet likevel opp å tviholde på makten, blant annet på grunn av manglende internasjonal forståelse, og Pavel Filip vek 14. juni plassen som statsminister til fordel for Maia Sandu. Bare fem måneder senere, 12. november 2019, ble regjeringen Sandu felt av et mistillitsvotum i parlamentet. Sosialistpartiet og Det demokratiske partiet stemte ved denne anledningen sammen. Den utløsende årsak var uenighet om hvordan landets riksadvokat bør utnevnes.

Ved presidentvalget i november 2020 fikk hun flest stemmer i første valgomgang, men ikke nok til å bli valgt da. I andre valgomgang 15. november vant hun over den sittende president Igor Dodon med 57,8 prosent av stemmene. Sandu tok over som president 24. desember 2020.

Ved parlamentsvalget i 2021 fikk partiet PAS, som ble grunnlagt av Maia Sandu, rent flertall. Partiet fikk dermed regjeringsmakten, og presidenten og regjeringen har stått sammen i arbeidet for å oppnå medlemskap i EU. En søknad om medlemskap ble sendt i mars 2022, og i juni oppnådde landet kandidatstatus sammen med Ukraina. Medlemskapsforhandlinger begynte i desember 2023.

President Maia Sandu var på statsbesøk i Oslo 6.–7. mai 2024. Under besøket ble det inngått flere samarbeidsavtaler mellom Norge og Moldova, blant annet på energiområdet.

Ved presidentvalget 20. oktober 2024 fikk Maia Sandu flest stemmer (42,85 prosent). Siden hun ikke fikk absolutt flertall, ble det en ny valgomgang 3. november mot den som fikk nest flest stemmer (25,98 prosent), Alexandr Stoianoglo fra Sosialistpartiet. Da fikk Maia Sandu 55,33 prosent av stemmene og var dermed gjenvalgt som president for en ny fireårsperiode.

• Moldovas politiske system
• Moldovas samtidshistorie