aggregattilstand

I faststoff er både formen og volumet av stoffet bestemt når temperaturen er konstant. Atomene eller molekylene ligger i bestemte posisjoner og utfører bare små bevegelser om en likevektsstilling.

I motsetning til faststoff vil ikke en væske motstå skjærspenninger. Det betyr dersom man utsetter væsken for krefter, vil den forandre form. I en væske er volumet bestemt, men ikke formen. Enkeltmolekylene og ordnede grupper av molekyler og atomer er i uordnet bevegelse, men befinner seg i omtrent samme avstand fra hverandre som i et fast stoff.

I en gass er både form og volum ubestemt. Det er en fullstendig uordnet bevegelse av stoffets molekyler eller atomer, og gassen fyller alltid det rom den har til rådighet.

I plasma er også både form og volum ubestemt. Plasma består av enkeltatomer med eller uten elektrisk ladning og dessuten av frie elektroner som er revet vekk fra atomene. Et plasma kan lages ved å for eksempel utsette et stoff for store nok elektriske felt, mikrobølger eller høy nok temperatur. En vesentlig del av stoffet i universet er i plasmatilstand.

Ved at temperatur og trykk endres, kan de fleste stoffer overføres til de tre første aggregattilstandene. Fast stoff kan gå over til væske ved smelting, eller til damp ved sublimasjon; væske kan fordampe til damp eller fryse til fast stoff, og damp kan kondensere til væske eller fast stoff.

I kjemien er det vanlig å skrive tilstanden til et stoff i parentes. For eksempel vil vann i gassform skrives som H₂O(g), i væskeform H₂O(l) og som fast stoff H₂O(s).

• fast stoff
• væske
• gass
• plasma