allmenngjøring

Allmenngjøring, av tariffavtaler innebærer at hele eller deler av en tariffavtale gjøres gjeldende for alle som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter.

Allmenngjøringsloven regulerer allmenngjøring av tariffavtaler. Formålet med loven er å sikre at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.

I Norge har adgangen til å allmenngjøre tariffavtaler eksistert siden 1994. Det første vedtaket ble fattet i 2004 da bestemmelser i tre tariffavtaler ble allmenngjort for enkelte petroleumsanlegg på land.

Ordninger for å allmenngjøre tariffavtaler finnes i de fleste europeiske land, og brukes normalt for å utvide tariffavtalenes dekningsområde. Den norske ordningen skiller seg dermed fra øvrige lands ordninger ved at formålet er å beskytte utenlandske arbeidstakere og arbeidsmarkedet mot lavlønnskonkurranse.

Et vedtak om allmenngjøring skjer ved vedtak av Tariffnemnda, og normalt etter krav fra en av partene som er part i tariffavtalen. Vedtaket fattes med hjemmel i allmenngjøringsloven (lov av 4. juni 1993 nr. 58).

For at Tariffnemnda skal treffe et vedtak om allmenngjøring må det være dokumentert at utenlandske arbeidstakere utfører eller kan komme til å utføre arbeid på vilkår som samlet sett er dårligere enn det som tariffavtalen fastsetter, eller det som ellers er normalt for yrket og stedet.

Allmenngjøringsvedtak får virkninger selv om arbeidsforholdet for øvrig er regulert av et annet lands rett, for eksempel der utenlandske arbeidstakere arbeider i Norge for en kortere periode.

Arbeidstilsynet har i oppgave å føre tilsyn med at allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår blir overholdt.

Oppdragsgivere har plikt til å informere oppdragstakere som de inngår avtale med om hvilke vilkår som gjelder etter allmenngjøringsvedtak. En oppdragsgiver skal også påse at oppdragstakerne faktisk etterlever slike vedtak, se allmenngjøringsloven § 12.

Hvis en arbeidstaker ikke får slik lønn, overtidsbetaling eller feriepenger vedkommende har krav på etter en allmenngjøringsforskrift, kan arbeidstakeren kreve at arbeidsgiverens oppdragsgiver, for eksempel en hovedentreprenør, betaler lønnen, såkalt solidaransvar, se allmenngjøringsloven § 13.