Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Rosmarin

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rosmarin er en lyngaktig plante i leppeblomstfamilien. Den har en sterk og aromatisk lukt og brukes som krydder i mange matretter. Av bladene framstilles rosmarinolje.

Faktaboks

Uttale
rosmarˈin
Også kjent som
Rosmarinus officinalis
Vitenskapelig navn
Salvia rosmarinus
Beskrevet av
Matthias Jakob Schleiden

Beskrivelse

Foto av rosmarin, mange stilker står tett sammen innenfor en ring av steiner, som en busk.
Rosmarin er en hardfør urt som lett får buskaktig vekst.
Rosmarin
Av /Shutterstock.

Planten er en flerårig og eviggrønn halvbusk som blir opptil 80 centimeter høy, og har smale, nåleformede blader med innrullet kant. Blomstene er rosa, lys lilla eller lys blå i fåblomstret klase. Hele planten har en sterk, aromatisk duft.

Utbredelse

Rosmarin er en av de mest karakteristiske buskene i middelhavslandene og er vanlig på tørre steder. Planten liker seg i sandholdige skråninger, gjerne nær havet. Den er vanlig i garriguevegetasjon og på steppene i Nord-Afrika

Bruk

Rosmarin passer til mye mat.
.

Bladene, blomstene og kvistene brukes i matlaging, enten friske eller tørkede. Smaken er sterkt aromatisk, med undertoner av furu og kvae. Fersk rosmarin er noe bitter. Bitterheten forsvinner ved tørking.

Rosmarin er en svært anvendelig urt og passer i en rekke retter, med blant annet kylling, lam og svin, til bakte poteter og i urtesmør. Også i pølser, supper og sauser er rosmarin et velegnet krydder. Urten passer sammen med andre krydder og urter, som for eksempel hvitløk og persille. Til vilt er einerbær og rosmarin et godt følge. I tillegg brukes urten til å smaksette dressinger, marinader, olje og eddik. Hele kvister kan stikkes inn i kjøtt og brukes som grillspyd. En rekke urte- og krydderblandinger inneholder rosmarin.

Blomster fra rosmarin kan kandiseres eller brukes i salater og som garnityr.

Rosmarinolje

Av bladene fremstilles ved destillasjon med vanndamp rosmarinolje, som er en eterisk olje med gjennomtrengende kamferlignende lukt. Oljen brukes i medisinen som hudirriterende middel, og i aromaterapi og parfymeindustrien. I oldtiden ble rosmarin flettet inn i laurbærkranser og myrtekranser.

Historie

Rosmarin er kjent fra langt tilbake i tid. Urten var populær allerede i det gamle Hellas og Romerriket. Greske studenter på den tiden brukte en krans av rosmarin på hodet for å hjelpe på hukommelsen under eksamen. I tillegg har urten blitt forbundet med lykke og kjærlighet og er omtalt i en rekke dikt og skuespill, blant annet hos William Shakespeare.

Navnet rosmarin kommer av latin «ros» (sprut) og «maris» (hav), og betyr altså havsprut eller sjøsprøyt. I middelalderen ble navnet forbundet med Jomfru Maria, og planten ble ansett som hellig og brukt som botemiddel mot det meste. Den skulle virke oppkvikkende både fysisk og psykisk, fremme hukommelsen, øke selvtilliten og beskytte mot onde krefter. Den ble også benyttet mot forkjølelse, smerter, tarmgass og gikt. I tillegg skal rosmarin være godt for hud og hår og generell velvære.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Salvia rosmarinus
GBIF-ID
3889108

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg