urt

Ferske eller tørkete blad, stengler eller blomster fra noen krydderplanter (kryddervekster) brukt som smakstilsetning i matlaging blir kalt krydderurter. Eksempler på krydderurter, forskjellig fra vanlig krydder, er basilikum, dill, estragon, gressløk, kjørvel, koriander, oregano, merian, mynte, persille, rosmarin, salvie, sitronmelisse og timian. Krydderurter skiller seg fra grønnsaker ved å bli brukt bare i små mengder for å gi smak og aroma, og fungerer således ikke som matplanter. Krydderurter kan bli dyrket i potter, balkongkasser eller i en urtehage.

Uttrekk med varmt vann fra blad, stengler eller blomster fra urter blir kalt urte-te. Urteaktige planter fra naturlig vegetasjon inneholder stoffer som beskytter plantene mot å bli spist, og slike naturlige plantestoffer, såkalte sekundære stoffskifteprodukter, virker som antibeitestoffer og kan i høye konsentrasjoner gi helseskader på lever eller nyrer. Et eksempel er pyrrolizidinalakaloider som er giftige, finnes i mange planter inkludert urtete. Noen av de sekundære stoffskifteproduktene gir positive helseeffekter.

Noen urter eller urteekstrakter blir anvendt som droger, i urtemedisin eller som legemidler hvor det er et uklart skille til medisinplanter og medisinske urter. Uklarhetene sammen med EUs legemiddeldirektiv i EØS-avtalen og norsk rett gjorde at urtelisten og Forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten) ble fjernet i 2020. Til forskjell fra ordinære medisiner som har ett kjent kjemisk virkestoff utprøvd gjennom vitenskapelige eksperimenter, består urtemedisin av en heterogen blanding av flere biologisk virksomme stoffer, hvorav noen kan være helseskadelige.

Flere urter kan gi allergiske og irriterende effekter og kan samvirke med andre ordinære medisiner (legemidler). Det viktig at brukere av urtemedisin inspisert av en «urtebølge» eller «tradisjonell medisin» utøver sunn skepsis og gjør seg kjent med eventuelle skadevirkninger av urtemedisinen og veier disse opp mot eventuelle godt kjente helsefrembringende effekter. Urtemedisiner varierer i styrke og sammensetning, og innholdet av virksomme stoffer påvirkes av tid for høsting, lagring, og forurensninger med mikrober, pesticider, tungmetaller eller jord.

Noen urtemedisiner er satt sammen av flere urter, hvorav noen kan være meget giftige eller inneholde sentralnervesystemstimulerende stoffer, for eksempel efedrin fra planten Epehdra. Selvmedisinering med såkalt tradisjonell kinesisk urtemedisin som inneholder aristolochinsyre fra plantene holurt (Aristolochia), Asarum, kameleonplante (Houttuynia cordata), eller Tripterygium wilfordii kan gi alvorlig nyresvikt (nefropati).

Hypericin fra prikkperikum (Johannesurt), psoralerner og furnaokoumariner fra skjermplanter er eksempler på sekundære stoffskifteprodukter som i lys kan gi fotodynamisk dannelse av skadelig singlett oksygen.

• krydder
• kulturplanter

• Casado N, Morante-Zarcero S & Sierra I: The concerning food safety issue of pyrrolizidine alkaloids: An overview. Trends in Food Science & Technology 120 (2022) 123-139, doi.org/10.1016/j.tifs.2022.01.007
• Lavecchia T, Rea G, Antonacci A & Giardi MT: Healthy and adverse effects of plant-derived functional metabolites: The need of revealing their content and bioactivity in a complex food matrix. Crit Rev Food Sci Nutr. Jan; 53(2) (2013) 198–213, doi: 10.1080/10408398.2010.520829
• Yang H-Y, Chen P-C & Wang JD: Chinese herbs containing aristolochic acid associated with renal failure and urothelial carcinoma: A review from epidemiologic observations to causal inference. Biomed Res Int. 2014: 569325, doi: 10.1155/2014/569325